Banket opp av barnevernsbarn

Simone Evensen (62) hadde ingen anelse om at det skulle bli for aller siste gang da hun åpnet sitt hjem for et barn som trengte hjelp fra barnevernet. Med sine 159 centimeter på strømpelesten og 49 kilo var den spede beredskapsmora fullstendig uforberedt på det som skulle ramme henne. Nå nektes hun erstatning for de


Banket opp av barnevernsbarn

Simone Evensen (62) hadde ingen anelse om at det skulle bli for aller siste gang da hun åpnet sitt hjem for et barn som trengte hjelp fra barnevernet.


Med sine 159 centimeter på strømpelesten og 49 kilo var den spede beredskapsmora fullstendig uforberedt på det som skulle ramme henne.

Nå nektes hun erstatning for de varige skadene hun ble påført i hjemmet hun deler med samboer Frantz Hoelstad.


– Vi føler oss misbrukt, sier paret.

– Plasseringen var forsvarlig, kontrer Bufetat.

Banket opp av barnevernsbarn


Publisert


Sist oppdatert


Den store dikter ville kanskje ha tenkt seg om to ganger før valget falt på april akkurat denne dagen.

Fra himmelen lavet tunge snøfiller tett i tett og la seg som et hvitt teppe på asfalten, som i rein trass mot at det egentlig skulle vært vår.

Det iskalde draget i lufta hvisket historien om varmegradene som forsvant, og langs veien var brøytekantene fremdeles vinterhøye opp til huset hvor Simone og Frantz ventet oss.

Inne, derimot, ble vi møtt av en deilig varme fra sprakende kubber i peisen, i det lune brukshjemmet hvor husfrua etterstreber ei stemning av «hyttekos, uten å være hytte».

Lukta av kaffe og den søte hjembaksten står i grell kontrast til historien Simone har å fortelle.

62-åringen har i de seinere åra livnært seg som beredskapsmor for Bufetat, det statlige barnevernet, etter at hun sluttet i jobben i et flyselskap.

Som beredskapshjem, har hun og samboeren gitt midlertidig husly til barn som trenger akutt hjelp fra barnevernet.

Det gikk bra lenge. Så ble hun, ifølge sakens papirer, påført varig tinnitus under en plassering, og var sykmeldt i lang tid.

Da hun endelig sa seg klar for oppdrag igjen og tok imot et nytt barn, gikk det fryktelig galt.

– Barnet tok kvelertak og dyttet meg opp mot veggen. Jeg var helt maktesløs, sier Simone.

Det var voldsomme episoder med utagering som gikk ut over gjenstander og inventar.


Verre var det at Simone i en rekke tilfeller ble utsatt for grov vold.

– Hadde ikke jeg vært så rask hjem fra jobb, kunne Simone blitt drept. Så ille vurderer jeg det, sier Frantz.

Simone hadde ringt ham i fortvilelse, og Frantz skjønte at han måtte komme seg hjem.

Barnet gikk ikke på skole, så på dagtid var Simone eneste omsorgsperson i huset.

Det hadde startet med misnøye under frokosten, som raskt eskalerte til kasting av mat og fysiske utfall mot beredskapsmora.

Episoden som her beskrives er lagt til grunn i saksdokumenter.

Før ektemannen rakk hjem, opplevde Simone at barnet tok kvelertak på henne samtidig som hun ble presset mot veggen.

Hun forteller at hun deretter ble slått flere ganger i ansiktet og forsøkte å komme seg unna, men ble dyttet overende.

Barnet grep fatt i håret hennes, dro henne over gulvet og fortsatte med å slå og slå.

Da Frantz kom inn døra lå Simone sammenkrøpet som et egg på gulvet.

Dette ble den siste av en rekke voldshendelser Simone ble utsatt for under den nokså korte tida barnet bodde hos dem, for seinere samme dag ble barnet hentet av barnevern og politi.

Tidligere hadde hun blitt kastet saks etter og sparket i ryggen på vei ned ei trapp, slik at hun falt stygt og pådro seg skader hun fremdeles sliter med.

Simone mener plasseringen av barnet hos henne var uforsvarlig, noe Bufetat, region øst må bære ansvaret for.

– Jeg sliter med skader i nakke og hofte og fot. Tinnitusplagene har forverret seg og nattesøvnen er dårlig. Jeg er ikke i stand til å jobbe lenger. Det har de tatt fra meg, sier hun.

Dagbladet har snakket med barnets mor. Hun ser det ikke som problematisk at beredskapsmora står fram og forteller om sin kamp for erstatning for de skadene hun pådro seg under plasseringen.

Barnet kommer fra et annet sted i landet, og har ingen tilknytning til folk eller miljøer nær beredskapshjemmet.

Barnemora er enig i at plasseringen i beredskapshjemmet var uforsvarlig. Hun påpeker at plasseringen heller ikke var til barnets beste, sett i lys av hva som skjedde.

Øverste trappetrinn forteller historien om matoljesøl i vilt raseri. Her vil treverket for alltid være mørkere enn lenger ned i trappa.

Det var også denne trappa Simone fikk et særdeles brutalt møte med, da barnet ga henne et kraftig spark i ryggen slik at hun mistet fotfestet.

Gjennom advokat Monica Bjøndal Andresen hevder Simone at Bufetat, region øst er erstatningsansvarlig etter arbeidsgiveransvaret i skadeerstatningsloven.

Hun mener Bufetat opptrådte grovt uaktsomt da de plasserte barnet i dette beredskapshjemmet.

«Simone og hennes ektemann Frantz sier de føler seg misbrukt av det offentlige», skriver advokat Andresen.

Hun viser til at ekteparet mener at Bufetat pyntet på eller «sminket» sannheten, «hva gjelder graden av utagering og vold man kunne forvente fra barnet som ble plassert i deres hjem».

Simone og Frantz mener informasjonen de fikk i forkant av plasseringen var mangelfull. De fikk vite for lite om vold og utagering som tidligere hadde funnet sted i foreldrehjem og på skolen.

Blant annet viser de til at de først etter at barnet var plassert hos dem fikk kjennskap til at problemene på skolen hadde vært så store at det måtte settes inn to til én-oppfølging av barnet.

KRITISK: Advokat Monica Bjøndal Andresen representerer Simone Evensen i hennes kamp for erstatning. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet

KRITISK: Advokat Monica Bjøndal Andresen representerer Simone Evensen i hennes kamp for erstatning. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
Vis mer

Advokaten mener Bufetat på forhånd skulle ha forstått at beredskapshjemmet ikke var i stand til å håndtere dette barnet. Ikke var de trent for det, og Bufetat var klar over at Simone skulle være alene med barnet på dagtid.

«Det er ikke slik at informasjonen gitt beredskapshjemmet var direkte løgn, men den er så sparsom, og pyntet på, at det ikke danner et reelt bilde av bistandsbehov og risikobilde», skriver advokaten.

Bufetat nekter for at de har et erstatningsansvar.

– Vi synes det er leit at oppdragstakeren opplever seg urettmessig behandlet, men vår vurdering er at vi har gitt oppdragstakeren all relevant informasjon, både om kontrakten og det aktuelle oppdraget, sier direktør Ingrid Pelin Berg i Bufetat, region øst.

NEKTER: Direktør Ingrid Pelin Berg i Bufetat, region øst avviser at de har erstatningsansvar. Foto: Bufetat

NEKTER: Direktør Ingrid Pelin Berg i Bufetat, region øst avviser at de har erstatningsansvar. Foto: Bufetat
Vis mer

Hun framholder at alle kjente opplysninger som var nødvendige for at beredskapshjemmet skulle kunne ivareta omsorgen for barnet, ble formidlet i forkant av plasseringen.

– Dette inkluderer opplysninger om barnets bakgrunn, kjente utfordringer, skolesituasjon og diagnoser. Beredskapshjemmet ble blant annet informert om at det var historikk med utagering, sier Berg.

Bufetat vurderer at det ble gitt forsvarlig opplæring og oppfølging i tråd med regelverk og retningslinjer.

– Etter mitt syn hadde det ikke utgjort store forskjellen om Bufetat hadde gitt all informasjon de hadde om barnets utfordringer før plasseringen. Med de store utfordringene vi snakker om her, hadde det like fullt vært uforsvarlig å plassere barnet i beredskapshjemmet, sier advokat Andresen.

Bufetat avviser påstanden om uforsvarlighet.

– Vi kan ikke se at noen av våre ansatte har opptrådt uaktsomt overfor beredskapshjemmet, eller at plasseringen var uforsvarlig. Ut fra dette, imøtekommer vi ikke oppdragstakers krav om erstatning, sier Berg.

Hun viser til at både barneverntjeneste og Bufetat vurderte, blant annet begrunnet i barnets alder, at en akuttplassering i beredskapshjem var til det beste for barnet, i påvente av en ordinær institusjonsplass.

Advokat Andresen anfører at beredskapshjemmet aldri har fått opplæring knyttet til håndtering av voldelige barn, og hadde ikke nødvendig kompetanse for å ta imot det aktuelle barnet.


Simone tegner og forklarer hva som skjedde mens barnet bodde hos dem.


62-åringen er ikke lenger i stand til å jobbe etter skadene hun pådro seg som beredskapsmor.

Bufetat sier plasserende kommune vurderte at et beredskapshjem ville være egnet, så lenge det kunne stå i barnets reguleringsvansker og var forberedt på at barnet kunne utagere.

– Bufetat hadde få ledige beredskapshjem tilgjengelig på tidspunktet, men dette hjemmet ble vurdert som egnet. Oppdragstakeren var godkjent som beredskapshjem, og hadde opplæring i traumesensitiv omsorg, sier Berg.

I brev til Bufetat adresserer advokat Andresen nettopp dette.

«Det synes klart at traumesensitiv omsorg ikke var tilstrekkelig for å håndtere dette barnet. Det vises herunder til at barneverntjenesten selv ba om bistand fra politiet ved flytting».

Advokaten viser til vurderinger av barnet gjort av Bufetat selv, som hun mener må tilsi at plasseringen hos Simone og Frantz var uforsvarlig.

I en sluttrapport fra MST, som er et Bufetat-drevet barnevernstiltak for behandling av grenseoverskridende adferd, heter det:

«MST og skolepersonell hadde sammen utarbeidet sikkerhetsplaner for utagerende situasjoner med X på skolen. U. t. tar imidlertid selvkritikk på ikke å ha sikret at personell hadde nødvendig kunnskap og øvelse i å håndtere fysisk utagering, noe som er og vil være nødvendig for de personer som skal jobbe med X i og utenfor skolen.»

Ifølge Bufetat blir det helt feil å konkludere med at plasseringen i beredskapshjemmet var uforsvarlig basert på denne rapporten.

Regiondirektøren framholder at MST-teamets vurdering gjaldt behov for veiledning til de som skal jobbe med barnet i en skolesetting og ikke den daglige omsorgen.

Videre påpeker hun at barnet, ut fra denne rapporten og annen dokumentasjon, over tid viser rolig atferd og positiv utvikling i omgivelser hvor det føler seg trygt.

– Når dokumentasjon som er utarbeidet på ulike tidspunkter og for ulike formål i ettertid settes opp mot hverandre, kan det selvsagt framstå motsetningsfullt, sier Berg.

Advokat Andresen reagerer skarpt.

– Dette fremstår som ren bortforklaring. Bufetat kaller det verdens viktigste samfunnsoppdrag. Det er det utvilsomt. Men det blir ikke bra for verken barnet eller beredskapshjemmet, når de vurderingene som gjøres i forkant av plassering ikke er forsvarlige, sier advokaten.

Andresen mener Bufetat helt klart satt med tilstrekkelig informasjon til at denne plasseringen skulle vært unngått.

– Simone var ikke beredt til å håndtere situasjoner man i denne saken visste ville oppstå. Det har fått store følger for vår klient, og mine tanker går også til dette barnet som endte i en uønsket hendelse som jeg mener helt klart skulle vært unngått om vi voksne hadde gjort jobben vår.


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *