EU-hodebry: – Stress for norske interesser

EU-hodebry: – Stress for norske interesser Norge henger etter med å innføre over 400 rettsakter i EU. Det kan få konsekvenser for norske interesser, sier statssekretær. Et brev fra EU-kommissær Kadri Simson til Norge om å innføre EU-regler om fornybar energi, har vakt stor oppmerksomhet. I mars møtte hun klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) på


EU-hodebry: – Stress for norske interesser

EU-hodebry: – Stress for norske interesser

Norge henger etter med å innføre over 400 rettsakter i EU. Det kan få konsekvenser for norske interesser, sier statssekretær.

Publisert: Publisert:

Antall EU-saker som hoper seg opp, skaper bekymring.

Tidligere denne måneden gikk flyselskapet Norwegian ut og ba regjeringen om å skyndte seg og innføre et direktiv for fornybar energi. Dette fordi selskapet ikke vil få samme fordeler som andre flyselskaper dersom Norge ikke innfører reglene. NHO Luftfart frykter selskapet må flagge ut.

I mars advarte EUs energikommissær Kadri Simson om at Norge hadde fem måneder på seg til å vedta deler av EUs energipolitikk. Hvis ikke, kan det bli tatt «nødvendige steg».

I et brev datert 10. mai svarte energiminister Terje Aasland at Norge har trappet opp arbeidet for å fatte en beslutning.

– Spørsmålet er hvordan kan vi rydde i dette på en best mulig måte, sier statssekretær Maria Varteressian (Ap) i utenriksdepartementet til E24.

I seks måneder har hun jobbet for å ivareta Norges forhold til Europa, og for å ta igjen etterslepet av EU-direktivene.

– Stress for norske interesser

Hvert år kommer nye rettsakter fra EU. I fjor hadde Norge et etterslep på 545 rettsakter.

Nå er antallet nede i 480. Det eldste henger igjen fra 2004.

– Betydningen av det er at Norge ikke deltar i EUs indre marked på like vilkår. Det igjen fører til stress for norske interesser, sier Varteressian.

Maria Varteressian (Ap) har ansvaret for å pleie Norges forhold til EU.

Hun viser til en ny utredning for å understreke at EØS-avtalen har tjent norske interesser. Etterslepet av EU-direktiver skaper derfor bekymring.

Siden Varteressian startet, har hun reist rundt til en rekke EU-land og besøkt Brussel tre ganger for å holde norske interesser med unionen og EU-land ved like.

– Det er klart at etterslepet ofte er tema. EU er det største fellesmarkedet som finnes. Da må vi gjøre vår del av jobben.

Uenige innad i regjeringen

Statssekretæren innrømmer at saker om energisamarbeid er spesielt krevende å lande. Høyresiden og Arbeiderpartiet kjemper for sterkere samarbeid om energipolitikk, mens Senterpartiet og Rødt er blant dem som stritter imot.

Varteressian mener det lett går polemikk i komplekse politiske saker.

– Bare se på den enorme misforståelsen som har vært rundt Acer. Det er krevende å nå gjennom med et nyansert budskap når frontene har blitt veldig steile.

– Hvor opplever du at motviljen til å innføre disse direktivene er størst?

– Det er vanskelig å peke på konkrete deler av sakskomplekset. Og det tror jeg ikke jeg skal gjøre heller, sier hun.

– Det man ikke forstår fra Brussel-hold for eksempel, er hvordan saker som ikke er politisk krevende, kan bli liggende lenge. Og det er den delen vi jobber intenst med.

Åpen for endringer

Blant de omstridte EU-sakene den siste tiden er direktivet som kan rokke ved Norges pantesystem for flasker.

Les også

Bryggerier kan bli tvunget til flaskevask: – Helt meningsløst

Bryggerier, butikkeiere og ulike politikere frykter det kan bli katastrofe.

– Vi må ikke se oss blinde på at et system som fungerer veldig bra, ikke kan bli bedre, mener Varteressian.

Hun er åpen for at endringer nødvendigvis ikke blir så ille som mange frykter.

En annen grunn til etterslepet, sett bort fra politiske uenigheter, er det tekniske og komplekse ved de nye direktivene fra EU.

– Det som vi har sett særlig de siste, etter pandemien brøt ut, og særlig etter at krigen brøt ut, fullskala invasjon i Ukraina, er omfanget og kompleksiteten av politikkutvikling, sier Varteressian.

Større pakker som Green New Deal og EUs Repower har blitt vanligere for å takle store utfordringer som klimaendringer, krig og konflikt.

I tillegg har det politiske samarbeidsklimaet forandret seg etter Brexit, mener statssekretæren. Hun understreker at det er viktig å ha gode relasjoner til EU så vel som enkeltland i regionen.

Svekker konkurransevilkår

Det er krevende å si noe om konsekvensene om Norge ikke innfører nye EU-regler, mener Varteressian.

Men hun mener det i lengden vil svekke norske interesser. Dette fordi selskaper som operer internasjonalt, ikke vil kunne konkurrere på like villkår som andre europeiske selskap.

Det mest konkrete eksempelet hittil, er utspillet fra flyselskapet Norwegian som sier at flybilletter vil bli dyrere og rutetilbudet vil bli svekket dersom Norge ikke innfører et direktivet for fornybar energi.

Varteressian beskriver hvor mye av EU-politikken som berører hverdagslivet.

– Fra du gikk ut døren i dag, så har du vært i kontakt med kanskje 10 til 15 forskjellige EØS-relevante saksområder. Bare tenk når du skrur på lyset, når du pusser tennene, hva slags klær du tar på deg, hvordan avfallssystemet ditt fungerer og når du lader mobilen, sier hun.

– Det handler om et regelverk som er finjustert for å gjøre livet til folk enklere. Men paradokset er at når det er rundt oss hele tiden, så snakker vi så lite om det. Vi snakker om det kun når det blir konflikt.


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *