E(U)lefanten i rommet

Europaparlamentet vedtar EUs lovverk og avgjør viktige spørsmål. Foto: SEBASTIEN BOZON / AFP E(U)lefanten i rommet I det som er et superår for valg i verden er det særlig ett valg som har stor betydning for hverdagslivet til nordmenn flest: Europaparlamentsvalget. Verdens nest største valg. Maria Varteressian Statssekretær i Utenriksdepartementet Publisert: I dag 07:33 Oppdatert


E(U)lefanten i rommet

E(U)lefanten i rommet

I det som er et superår for valg i verden er det særlig ett valg som har stor betydning for hverdagslivet til nordmenn flest: Europaparlamentsvalget. Verdens nest største valg.

Publisert:

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Denne uken skal flere hundre millioner europeere stemme inn 720 representanter til EUs folkevalgte organ. Europaparlamentet vedtar EUs lovverk og avgjør viktige spørsmål som hvor ambisiøst klimamål EU bør vedta eller om Ukraina skal vurderes som medlem.

I norsk offentlighet får EU-valget knapt oppmerksomhet. Valget blir dermed som en stor og usynlig elefant. Mens mange av oss hvert fjerde år blir «eksperter» på amerikanske valgmenn og utviklingen i vippestaten Michigan, og norske medier live-rapporterer fra den ene amerikanske småbyen etter den andre, er både mediedekningen og vår egen kunnskap om kjempevalget på vårt eget kontinent mye svakere.

Det er et paradoks, når sannheten er at velgere i Malmö, München og Málaga denne helgen går til stemmeurnene i et valg som angår oss mer direkte enn valget i USA.

Så hvorfor skal vi bry oss om et valg vi ikke med i?

Forestill deg at du sitter alene i et rom inne i et bokollektiv og hører støy på andre siden av veggen. Høylytt meningsutveksling, lyden av en neve i bordet, og kanskje ett og annet jubelrop. Alt er utydelig for deg. Plutselig åpner døren seg, inn kommer en oppstemt gjeng som forteller at hele leiligheten skal renoveres og møbler flyttes om – rommet ditt kan selvsagt få være som det er. Men badet, kjøkkenet og stua pusses opp, i tillegg skal dere bytte nettleverandør, strømselskap og få felles teleoperatør. Dette høres vel og bra ut, og er fornuftige ting du kanskje ville tatt tak i selv etter hvert. Du går med på planen, selv om du kanskje skulle gjort ting litt annerledes selv. 

EU-parlamentarikerne som velges til helgen vil vedta lovverket som senere blir del av EØS-avtalen. På samme måte som EU-parlamentsvalget både er betydningsfullt og usynlig er vår viktigste og mest omfattende internasjonale avtale også det. EØS gir oss nøklene til kollektivet, som vi på mange måter kan beskrive det indre markedet som. Dette gir norsk næringsliv samme muligheter for deltagelse og konkurransevilkår som EU-landene, noe vi nyter godt av.

EØS-avtalen er ikke perfekt, men den gir oss tilgang til verdens største fellesmarked. I en uforutsigbar verden gir den oss et viktig forankringspunkt der felles verdier, og økt oppmerksomhet på sikkerhet, næringssamarbeid og grønn omstilling står i front. Dette bør oppta oss.

Store deler av politikken vi forholder oss til i hverdagen blir utformet i Brussel, av representanter fra EUs medlemsland, som har med seg sine interesser og perspektiver til Brussel. I stor grad handler dette om å løse små og store problemer for EUs borgere og næringsliv. Dermed gjelder det også norske borgere og norsk næringsliv.

Nylig laget et offentlig utvalg, ledet av Line Eldring, en rapport som forteller oss om den enorme verdien som EØS-avtalen har for Norge. Gjennom 30 år har EØS-avtalen vært grunnmuren i norsk europapolitikk og verdiskaping i hele landet. Samtidig peker utvalget på dette: for at vi skal fortsette å nyte godt av avtalen, må vi jobbe hardere for å ta vare på den. Årsaken er at det EU vi knyttet oss til med EØS-avtalen for 30 år siden ikke eksisterer lenger. Samtidig er utvalget tydelig på at vi må heve kompetansen om EU her i Norge. Det gjelder uavhengig av om man er for eller mot norsk medlemskap.

Gjennom mangfoldige kriser og politiske omveltninger har EU blitt en geopolitisk aktør som i stadig større grad kobler ulike felt. Dette stiller Norge overfor nye problemstillinger, all den tid vi har en fot innenfor og en annen utenfor EU-samarbeidet.

Europeisk samhold er avgjørende for Norge – ikke på bekostning av øvrig internasjonalt samarbeid – men som grunnmur og springbrett for å bygge felles løsninger globalt.

Det er ikke vanskelig å kritisere EU og EØS-avtalen. Det finnes alltid et direktiv som noen mener ikke tar tilstrekkelig hensyn til norske forhold. Det er jo ikke rart, så lenge det ikke sitter norske byråkrater, diplomater og folkevalgte rundt bordet når saker som angår oss diskuteres i EUs Råd, Kommisjon og Parlament.

Samtidig er vi gjennom EØS tettere på EU enn noe annet land, og har større mulighet til å målbære norske interesser når det lages ny EU-politikk og når EU hever sine ambisjoner. Dette gir oss handlingsrom og muligheter som vi må bruke. Et eksempel på hvordan vi bruker dette handlingsrommet er avtalen som nylig ble inngått mellom Norge og EU om økt forsvars- og sikkerhetssamarbeid. Dette er et eksempel på en avtale som skal gi konkrete fordeler for Norge, norske borgere og norsk industri, samtidig som den fullt ut respekterer at Norge har valgt å stå utenfor EU.

Uansett hva vi måtte mene om EU, EØS og parlamentsvalget er vi tjent med økt oppmerksomhet om valget som finner sted i disse dager i 27 EU-land. Representantene som velges inn vil sitte mye tettere på avgjørelser som får konsekvenser for oss i Norge, enn hva amerikanske senatorer og kongressmenn gjør.

Derfor må vi begynne å snakke om elefanten i rommet.


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *