Får klimakritikk etter revidert: – Jeg er fornøyd

Får klimakritikk etter revidert: – Jeg er fornøyd Kritikken over manglende klimagrep haglet etter at regjeringen la frem revidert budsjett. Tiltak for å få fart på havvind, solkraft og energieffektivisering uteblir, men klimaministeren er fornøyd. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier seg fornøyd med regjeringens klimapolitikk så langt. Foto: Adrian Nielsen / E24


Får klimakritikk etter revidert: – Jeg er fornøyd

Får klimakritikk etter revidert: – Jeg er fornøyd

Kritikken over manglende klimagrep haglet etter at regjeringen la frem revidert budsjett. Tiltak for å få fart på havvind, solkraft og energieffektivisering uteblir, men klimaministeren er fornøyd.

Publisert: Publisert:

Denne uken kom regjeringens reviderte budsjett, der det ble satt av milliarder av kroner til Ukraina og til opprusting av forsvaret og politiet. Men opposisjonen og miljøbevegelsen mener budsjettet viser at regjeringen nedprioriterer klimatiltak.

– Vi hadde en klar avtale hvor regjeringen skulle levere tiltak for å elektrifisere sokkelen med havvind. Det har de ikke levert på, sier SVs Lars Haltbrekken.

Miljøstiftelsen Zero mener det mangler politikk i alle sektorer.

– Dette er det nest siste budsjettet denne regjeringen legger frem. Hvis de mener alvor med klimamålene så kan man ikke la det ene budsjettet etter det andre mangle tiltak for å ta grep om klimapolitikk, sier Stig Schjølset.

– Kriseforståelsen virker fullstendig fraværende, sier fagsjef Christian Eriksen i miljøstiftelsen Bellona.

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen mener det er rart å forvente flere klimatiltak i et revidert budsjett.

– Revidert er en revidering av et budsjett. 13 av de 20 milliardene som ligger der handler om enten oppfølging av langtidsplanen og den helt spesielle sikkerhetssituasjonen man er i, sier han.

Kritikk for manglende havvind-tiltak

Regjeringen har imidlertid selv lovet tiltak knyttet til havvind.

Regjeringen lovet i fjor SV å legge frem tiltak for å få fart på oljebransjens utbygging av havvind i dette årets reviderte budsjett. SV er svært kritiske til at det likevel ikke kom noen reelle tiltak.

– Altså, det er opposisjonens rolle å være kritisk til regjeringen. Hvis de ikke var kritiske til regjeringen, så hadde de ikke gjort jobben sin. Men vi er opptatt av å få til konkrete ting, sier Eriksen.

Han viser til sin kollega i Energidepartementet når det gjelder havvind. Han peker på at regjeringen vil inngå et energipartnerskap med oljebransjen gjennom organet KonKraft.

Lars Haltbrekken i SV mener regjeringen har gjort et vedtaksbrudd ved å ikke legge frem tiltak for å få fart på oljebransjens havvindprosjekter i revidert budsjett.

KonKraft krever imidlertid at næringen skal få bruke de rundt 10 milliardene den betaler i CO₂-avgift årlig på tiltak som havvind. Men flere partier på Stortinget har sagt at dette er uaktuelt. I så fall kan det kreve ytterligere tiltak for å få oljebransjen til å satse mer på havvind.

Etterlyser rammevilkår for solkraft

Regjeringen har også fått pålegg om tiltak knyttet til solkraft.

I juni i fjor ga Stortinget et konkret pålegg om å sette et mål for ny solenergi på 8 terawattimer innen 2030 og lage en konkret handlingsplan før revidert budsjett i 2024.

Stig Schjølset i Zero mener man bør kunne forvente at regjeringen strammer til i klimapolitikken selv i revidert budsjett.

Ifølge NHO Elektro vil man bare nå halve målet innen 2030 med dagens virkemidler.

– Planen inneholder ingen nye støtteordninger, ingen nye skatteincentiver, ingen utvidelse av delingsordningen, nye forskriftskrav eller økte forbrukerrettigheter, sa Andreas Strømsheim-Aamodt i NHO Elektro i en kommentar etter revidert.

En ny handlingsplan for energieffektivisering har heller ikke blitt fulgt opp med konkrete tiltak i revidert. Sintef har blant annet regnet på at regjeringens mål om å spare 10 terrawattimer strøm vil kreve milliarder i statsstøtte årlig.

Eriksen viser til sin kollega i Energidepartementet når det gjelder solkraft.

– Jeg oppfatter jo at han jobber godt.

Når det gjelder energieffektivisering, mener statsråden at en post på 500 millioner kroner som er lovet til industrien gjennom den såkalte CO₂-kompensasjonsordningen, vil føre til strømsparetiltak.

Han mener pengebruken til dette viser at regjeringen tar klima på alvor.

Les også

Frykter at grønne investeringer fortrenges: – Vi sliter

Har delt ut av 32 mrd.

Eriksen understreker at den årlige revideringen av klimapolitikken legges frem i Grønn bok i forbindelse med statsbudsjettet.

Grønn bok skulle bli regjeringens klima-oppslagsverk hvor «vi teller utslipp slik vi teller penger», som tidligere klimaminister Espen Barth Eide sa det. Men da regjeringen for første gang presenterte det nye klimabudsjettet i fjor, reagerte flere miljøorganisasjoner med skuffelse.

Bellonas fagsjef Christian Eriksen mener det revidert budsjettet viser at regjeringen ikke prioriterer klima- og miljøtiltak.

Det samme gjentok seg da opptrapping av biodrivstoff ble lagt frem som det største enkelttiltaket for å kutte utslipp i fjor.

– Har Grønn bok flyttet noen penger av betydning?

– Jeg er helt overbevist om at vi ikke hadde fått til opptrappingen av Enova, hvor budsjettet økte med 150 prosent, hvis det ikke hadde vært for at vi systematisk jobbet med Grønn bok, sier Eriksen.

De siste 12 årene har det statlige foretaket Enova delt ut 32 milliarder kroner i støtte. Dette fordelt på over 20.000 prosjekter.

– Og så skal vi passe på at det ikke blir at vi bare kaster penger på et problem, men at de faktisk er effektive i å løse de oppgavene som de blir satte i tillegg, sier Eriksen.

– Uklokt å detaljstyre

Regjeringen henger etter egne klimamål.

Miljødirektoratet la nylig frem en oppdatering som viser at Norge i beste fall kan nå disse målene tre år senere, gitt at alle foreslåtte klimatiltak gjennomføres.

– Er regjeringen fornøyd med det dere har levert på så langt de siste tre årene på klimapolitikk?

– Ja, jeg er fornøyd, sier statsråden.

Likevel innrømmer han at regjeringen må stå på for å klare å kutte mer.

Om bransjen som slipper ut mest klimagasser, oljebransjen, er Eriksen fortsatt uenig med et offentlig utvalg som anbefaler regjeringen å lage en strategi for sluttfasen av næringen.

– Jeg tror det er uklokt av politikere å gå inn og detaljregulere produksjonen i en enkelt næring, sier statsråden.

Han understreker likevel at det er viktig å ha en plan for hvordan norsk økonomi skal omstilles, og at regjeringen jobber med dette gjennom Grønt Industriløft, hvor ni enkeltnæringer som solkraft og havvind løftes frem.

Les også

Ber om fullmakt fra Sametinget: Vurderer rettssak om Melkøya


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *