Farvel, billiglån

FEM RENTESETTERE: Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Fra venstre: Pål Longva (visesentralbanksjef), Professor Steinar Holden, Ida Wolden Bache (sentralbanksjef) Professor Ingvild Almås og Øystein Børsum (visesentralbanksjef) Foto: Cornelius Poppe / NTB Kommentar Farvel, billiglån Sentralbanksjef Bache backer ut av rentekuttet i september. Og billig blir ikke lånet om to eller tre år heller. Sindre


Farvel, billiglån

Farvel, billiglån

Sentralbanksjef Bache backer ut av rentekuttet i september. Og billig blir ikke lånet om to eller tre år heller.

Publisert: Publisert:

Dette er en kommentar

Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Rentekuttet skyves ut i tid. Rentetoppen skal vare enda lenger.

Det er signalet fra Norges Bank, når de fredag som ventet annonserte ny og uendret styringsrente.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa i mars at det mest sannsynlige er rentekutt i september. Den måneden står ikke lenger.

«.. det kan bli behov for å holde renten oppe noe lenger enn vi tidligere så for oss», heter det .

Lite er hugget i stein. Men i praksis betyr det trolig at rentekuttet er utsatt til desember. Til neste rentemøte med en ny pengepolitisk rapport.

Les også

Norges Bank holder renten uendret

I så fall må boliglånskundene stå lenger i den høyeste rentebelastningen på over 30 år. I minst tre måneder til.

Det er også fullt mulig rentekuttet kan drøye enda lenger. At vi får null rentekutt i år.

For norsk økonomi skriker ikke etter mange rentekutt. Norges Bank har også en kronisk valutapine. Også de siste ukene har kronen svekket seg mer enn Norges Bank ventet.

Mot våre ferieland i eurosonen. Men fremfor alt mot dollaren. Nå koster verdensvalutaen oss nesten 11 kroner. Det kan holde importert prisstigning på en iPhone eller Tesla oppe til høsten.

Et forsøk på motgift er å holde norsk styringsrente høyere lenger. Og å gi signaler om det. Fredag fungerte det litt – kronen styrket seg mot både dollar og euro.

Les også

Kronen styrker seg etter rentebeslutningen

Akkurat når første rentekutt kommer, betyr uansett ikke mest. Langt viktigere for folk flest, er hvor boliglånrentene ender opp.

Og det blir ikke nede på pandemiske nivåer. Da helsekrisen var på sitt heftigste, så enkelte 1-tallet. Nettbankene flommet over av penger.

Nå renner tusenlappene ut. Selv de aller beste boliglånene har renter høyt oppe på 5-tallet. Mange ser også tallet 6 eller 7.

I Norges Banks siste prognoser fra mars ligger det inne en styringsrente på 3 prosent i starten av 2027. Da kan vi grovt sett se lånerenter på 5 prosent i mobilappene.

Vi vil altså betale langt mer i rente fremover, enn vi har vært vant med.

Det er heller ikke gitt vi klarer å bli kvitt de siste restene av den hardføre prisgaloppen.

Også lenge etter at Norges Banks prognoser løper ut, kan det bli damp i økonomien. I både Norge og land flest skal det investeres stort i det grønne skiftet, i opprustning og teknologi. Samtidig kan også kunstig intelligens holde økonomihjulene i gang.

Norge har i alle tilfeller også et Oljefond å spille på lag med. Skulle kriser oppstå, vil vi etter alle solemerker tære ekstra på det.

I de aller fleste tilfeller ser det altså ut motorene holdes ganske så varme her hjemme. Da kan også prispresset forbli høyere enn vi var vant til på 00 – og 10-tallet. Og styringsrentene høyere.

Les også

Sjeføkonom: – Mindre sannsynlig med rentekutt i september

Boliglånsrenter på 5 prosent er egentlig ikke så oppsiktsvekkende. Før finanskrisen innledet en ny æra, var nivået helt normal skuring.

Det blir likevel til fattig trøst for alle de hundretusener som kom seg inn i boligmarkedet de siste femten årene. Og som med lave renter i ryggen, kunne finansiere boligdrømmen med friske lån.

Hukommelsen om langvarige boligkrasj har da også stort sett vært forbeholdt de som stadig ser på lineær-TV. Og det er de unge som i størst grad har sprengt lånerammene.

Nordmenn endte samlet opp mye mer forgjeldet enn før. Derfor biter hver eneste desimal i boliglånsrenten så hardt nå.

Men vi lærer. Folk flest tilpasser seg eksploderende boliglånsrenter. Få tror lenger gjeld er privatøkonomiens frelser. Få «makser» nå boliglånet. Færre lånekroner strømmer til dobbeltgarasje og oppvarmet innkjørsel.

Tallenes tale er tydelig. Vi har fått den svakeste gjeldsveksten hittil i dette århundret. Lavere enn prisveksten. Dermed faller faktisk realgjelden. Over tid vil det hjelpe nettbankene godt.

Les på E24+

Full kamp om boliglånskundene: Dette er renten du burde ha

Samtidig er det flere lysglimt. Jevnt over demper inflasjonen seg. I 2024 er det et godt håp om at prisveksten for første gang på flere år ikke spiser opp lønnsøkningen.

Blir det noe til overs mot fellesferien, er det ikke umulig at Spania-drømmen blir ørlite mer oppnåelig i år.

For i eurosonen er vekst og inflasjon såpass slapp at vi trolig får et første rentekutt alt 6. juni. Og kanskje får vi samtidig signaler om nye formodede kutt alt i juli.

Skjer det, øker rentedifferansen til våre nærmeste handelspartnere betydelig. Det kan også investorer som verdsetter høyest mulig rente legge merke til. Se ikke bort fra at det gjør den sterkt svekkede kronen mer verdifull i Malaga i juli.

Les også

Svakere og svakere krone: – Krevende balansegang for Norges Bank

Det er flere hverdager enn fest. For de fleste lommebøker ville det hjulpet langt mer om boliglånsrenten kom ned. Flertallet må venne seg til å titte oftere i mobilbanken i årene som kommer, enn i årene vi har lagt bak oss.

Men først av alt venter sommeren.

Flere kommentarer:

Les også

Hvorfor ble ikke pengestrømmene stanset?

Les på E24+

Derfor kan rentekutt være utopisk


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *