Frykter salg av militært materiell til Russland: Kastes ut av Oljefondet

Oljepengene Frykter salg av militært materiell til Russland: Kastes ut av Oljefondet Oljefondet dropper Weichai Power Co av frykt for salg av militære kjøretøy til Russland og Belarus. I tillegg droppes våpenprodusenten L3Harris og et Adani-selskap i Myanmar. Hovedstyret i Norges Bank ledes av sentralbanksjef Ida Wolden Bache, og har siste ordet når selskaper skal


Frykter salg av militært materiell til Russland: Kastes ut av Oljefondet

Frykter salg av militært materiell til Russland: Kastes ut av Oljefondet

Oljefondet dropper Weichai Power Co av frykt for salg av militære kjøretøy til Russland og Belarus. I tillegg droppes våpenprodusenten L3Harris og et Adani-selskap i Myanmar.

Publisert: Publisert:

L3 Harris droppes fordi det lager deler til atomvåpen, og det indiske Adani-selskapet fordi er usikkerhet rundt om det fortsatt driver havnevirksomhet i Myanmar.

Ved nyttår hadde Oljefondet følgende aksjeposter i disse selskapene:

  • Weichai Power Co Ltd: aksjer for 187 millioner kroner
  • L3Harris: aksjer for 3,2 milliarder kroner
  • Adani Ports & Special Economic Zone Ltd: aksjer for 649 millioner kroner

Det er Norges Banks hovedstyre som vedtar nedsalg etter de etiske retningslinjene for fondet. Avgjørelsene tas etter anbefalinger fra Etikkrådet.

Beslutningene offentliggjøres i etterkant av at Oljefondet har kvittet seg med aksjene.

Les på E24+

Fra diamanter til kull: Dette er Gautam Adani

Frykter salg til Belarus og Russland

Etikkrådet har gitt råd om å utelukke Weichai Power Co Ltd (WP) grunnet uakseptabel risiko for at selskapet bidrar til salg av våpen eller militært materiell til stater hvor fondet ikke har lov til å eie obligasjoner. På denne listen står for tiden Syria, Nord-Korea, Russland og Belarus.

«Etikkrådet anser at det er en uakseptabel risiko for at WP, ved å delta i fellesforetak med selskaper som produserer militære kjøretøy for myndighetene i Belarus og Russland, medvirker til salg av militært materiell til disse statene», skriver Etikkrådet.

Kinesiske Weichai lager dieselmotorer som blant annet brukes i tunge kjøretøy, og er børsnotert i Beijing. Det har blant annet fellesforetak sammen med den belarusiske kjøretøyprodusenten Maz og den russiske kjøretøyprodusenten Kamaz.

Rådet fra Etikkrådet om å utelukke selskapet er basert på åpne kilder, som informasjon fra kinesiske og belarusiske myndigheter og selskaper Weichai har dannet fellesforetak med.

Etikkrådet har vært i kontakt med selskapet, men har ikke fått svar.

Droppet grunnet atomvåpen

Amerikanske L3Harris blir droppet fordi det produserer deler til kjernevåpen. Oljefondet har ikke lov til å eie selskaper som lager denne typen våpen.

Selskapet Aerojet Rocketdyne Holdings ble droppet fra fondet i 2007, og het da GenCorp. Det skjedde fordi selskapet produserte motorer til leveringssystemer for kjernevåpen som Minuteman og Tridentmissilene, opplyser Etikkrådet.

Aerojet er nå et heleid datterselskap av L3 Harris, og er ansvarlig for oppgradering og vedlikehold av motorer til Minuteman- og Trident-missilene.

L3Harris er også ansvarlig for utvikling, testing og senere produksjon av Sentinel, USAs nye landbaserte strategiske kjernevåpenmissiler som skal erstatte Minuteman-missilene på 2030-tallet.

L3Harris har ikke besvart Etikkrådets henvendelse om saken.

Frykter alvorlige krenkelser

Norges Bank utelukker Adani Ports & Special Economic Zone Ltd (APSEZ) fordi det ifølge Etikkrådet er «uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».

Det aktuelle Adani-selskapet har drevet med havnevirksomhet i Myanmar, hvor militæret ifølge Etikkrådet har «begått ekstreme overgrep mot sivilbefolkningen» i mange år.

Adani-selskapet har stått til observasjon i fondet siden mars 2022 grunnet forretningssamarbeid med Myanmars militære om utviklingen av Ahlon International Port Terminal i Yangon.

Selskapet skal ha solgt denne virksomheten til et selskap kalt Solar Energy Ltd., men Etikkrådet har ikke klart å finne tilstrekkelig informasjon om kjøperen, og vet ikke om Adani-selskapet fortsatt er tilknyttet virksomheten.

«Rådet mener at mangelen på informasjon, revisors håndtering og rapportene om manglende transparens i selskapets transaksjoner, særlig i en situasjon med ekstremt grove normbrudd, gjør at risikoen for at fondets investering i APSEZ vil være i strid med de etiske retningslinjene, er uakseptabel», skriver Etikkrådet.


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *