Frykter tidlig stenging av Equinor-felt: Står i kø for kraft

Kampen om kraften Frykter tidlig stenging av Equinor-felt: Står i kø for kraft Equinor vurderer å elektrifisere Snorre A og B, Visund og Gullfaks, men må stå i kø for å få nett. – Veldig synd, sier stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). Equinor vurderer å hente kraft fra land til feltene Snorre A og B, Visund


Frykter tidlig stenging av Equinor-felt: Står i kø for kraft

Frykter tidlig stenging av Equinor-felt: Står i kø for kraft

Equinor vurderer å elektrifisere Snorre A og B, Visund og Gullfaks, men må stå i kø for å få nett. – Veldig synd, sier stortingsrepresentant Ove Trellevik (H).

Publisert: Publisert:

I november søkte Equinor om å få reservere plass i nettet på land til å hente ut store mengder kraft til feltene i Tampen-området i Nordsjøen.

Men selskapet må stå i kø. Kraften er allerede prioritert til andre formål, som produksjon av hydrogen og ammoniakk.

– Det er veldig synd at vi har havnet i denne situasjonen, at vi ikke har kraft nok til alle til rett tid. Regjeringen har bare klart å få godkjent 0,3 TWh ny kraftproduksjon siden de tok over. Køene bare vokser, sier stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) til E24.

Den siste tiden har flere partier åpnet for at politikerne skal prioritere hvem som bør få kraft.

– Det er en svært uheldig debatt. Vi bør gjøre som vi alltid har gjort, at alle som ønsker kraft skal få det. Det er svært vanskelig å finne gode kriterier for å velge hvem som bør få kraft, sier Trellevik.

Feltene Gullfaks og Snorre drives i dag delvis med havvind fra Hywind Tampen, men Equinor vurderer å elektrifisere feltene med kraft fra land. Nå står selskapet i kø for å få nettkapasitet.

Les også

Frykter lobbykamp om kraftsluk

– Jobber videre med prosjektet

Equinor bekrefter overfor E24 at selskapet står i kø for å få reservert kraft til Tampen-feltene.

«Equinor jobber videre med prosjektet med målsetting om å kunne elektrifisere noen av plattformene i dette området fra 2030. Bekreftet tilgang på kraft er nødvendig før det kan tas en investeringsbeslutning», skriver Equinor-talsmann Gisle Ledel Johannesen i en e-post til E24.

Equinor har søkt om et uttak på 180 megawatt fra land. Ved full bruk året rundt tilsvarer dette 1,6 terawattimer (TWh) kraft per år, eller litt over én prosent av Norges samlede kraftforbruk.

Opprinnelig søkte Equinor i 2022 om en kapasitet på inntil tre TWh årlig (350 megawatt), men behovet ble redusert i en oppdatert søknad i høst.

Les også

Skeptisk til politisk styring av kraftsluk

Frykter tidlig nedstenging

Trellevik har tatt opp saken i et skriftlig spørsmål til energiministeren. Han frykter at feltene i Tampen-området kan bli stengt ned tidlig hvis de ikke får kraft, fordi kostnadene da blir høyere. Frem mot 2030 skal CO₂-avgiftene etter planen øke mye.

«Samfunnstapet blir stort dersom plattformene ikke elektrifiseres», skriver Trellevik.

– Det jeg er bekymret for er at hvis man ikke får tilgang på balansekraft fra land, så får man heller ikke utvidet havvindparken Hywind Tampen, sier Trellevik.

– Kvoteprisene ligger an til å stige, og den norske CO₂-avgiften skal oppover. Hvis vi ikke får elektrifisert disse feltene så tidlig som mulig, blir det så få år igjen at du risikerer at de ikke elektrifiseres i det hele tatt. Da kan det skje at noen felt må stenges ned for tidlig, for eksempel i 2040, fordi kostnadene blir for høye, sier han.

Kan kutte utslippene kraftig

Equinors mål er byggestart i 2027 og at kraftløsningen til feltene er ferdig i starten av 2030.

Bruk av kraft fra land kan totalt sett kutte utslippene fra Equinor-feltene Snorre A og B, Gullfaks og Visund med 600.000 tonn CO₂-ekvivalenter årlig fra 2030, anslår Equinor.

«Uten kraftforsyning fra land vil det bli krevende å få til betydelige kutt i de gjenværende utslippene og nullalternativet reduserer derfor Norges og olje- og gassnæringens mulighet til å nå klimamålsettingene», skriver Equinor i sin søknad.

Equinor ønsker å koble seg til et punkt i nettet i Ålfoten i Bremanger kommune i Vestland fylke. Ett av alternativene er en luftlinje forbi Hennøy vindkraftverk nær Svelgen og videre i en 170 til 190 kilometer lang sjøkabel via Kinn kommune til Tampen-området i Nordsjøen.

Dette er Gullfaks C-plattformen.

Tror ikke klimamålene nås

Kraften er allerede bestilt i området hvor Equinor ønsker å koble seg til, blant annet til å produsere ammoniakk. Trellevik frykter at det vil bli flere eksempler på at industri må stå i kø for å få kraft, og mener at ny industri ikke bør kunne båndlegge all kraften.

– Jeg får håpe vi er i stand til å prioritere etablert industri. Slik reglene er i dag, så er vi ikke der, sier Trellevik.

– Kan klimamålene avblåses allerede nå?

– Det ser ikke ut som vi når klimamålene i 2030 med dagens handlingslammelse i kraftpolitikken. Man har vedtatt klimamål uten å peke på praktiske problemstillinger som må løses, sier han.

– Det er som at det blir en vekkelse nå når man ser hvor mye kraft man faktisk trenger. Og vi er ikke alene. De er akkurat like overrasket i Tyskland, og Storbritannia også for den del, det har vi sett på våre komitéreiser, sier Trellevik.

Les også

2030-klimamål kan nås i 2033

Har ikke mer kapasitet

Energiminister Terje Aasland (Ap) peker på at Statnett vurderer hvilke prosjekter som er mest modne før nettkapasiteten tildeles.

«Prosjektet med kraft fra land til felt i Tampen-området er i denne sammenheng vurdert som modent, men står i kapasitetskø fordi all tilgjengelig kapasitet enten er beslaglagt eller reservert», skriver Aasland.

Han sier at planleggingen av kraft fra land til Snorre, Gullfaks og Visund er i en tidlig fase. Equinor har sendt inn melding om saken til NVE.

«I meldingen fremgår det at konsesjonssøknad, med konsekvensutredning, planlegges innsendt til NVE i første kvartal 2025», skriver Aasland.

Les også

Kraftsluket i Svelgen

Holder igjen på kraften

Regjeringen har tidligere advart mot at det kan bli slutt på at oljebransjen får tilgang på den kraften de ønsker å hente ut fra kraftsystemet på land.

«Generelt vil det være vanskeligere for rettighetshaverne å beslutte, og få myndighetsgodkjent ombyggingsprosjekter til drift med kraft fra land fremover – blant annet fordi de kan ha uønskede følger for kraftsystemet», skrev Energidepartementet da Draugen og Njord fikk godkjent sin elektrifisering.

Kraftforbruket i Norge er ventet å øke mye på grunn av klimatiltak og ny industri, men det bygges ut svært lite kraft. Ifølge NVE kan det komme til 7,5 TWh ny kraft innen 2030.

Miljødirektoratet har lagt frem forslag om klimatiltak for å nå klimamålene for 2030, og sier disse krever 34 TWh strøm. Siden Norge ikke er i rute til å nå klimamålene, tror direktoratet at tiltakene bare trenger 27 TWh frem til 2030. En slik forbruksvekst vil i så fall spise opp det meste av Norges kraftoverskudd.

Innen 2035 venter Miljødirektoratet en økning på 43 TWh sammenlignet med forbruket i 2022. Dette er en økning på over 30 prosent.

Det trengs mye kraft frem mot 2030 og 2035 hvis Norge skal gjennomføre klimatiltak og nå klimamålene, ifølge et kunnskapsgrunnlag Miljødirektoratet la frem i år.

0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *