Hvor mye penger kan regjeringen bruke?

Tiril Rustand Halvorsen, rådgiver i Tankesmien Agenda Foto: Tankesmien Agenda Hvor mye penger kan regjeringen bruke? Tirsdag kommer årets reviderte nasjonalbudsjett, en oppdatering av statsbudsjettet som kom i fjor. Et av de viktigste spørsmålene er hvor mye penger den sittende regjeringen skal bruke. Tiril Rustand Halvorsen Rådgiver i tankesmien Agenda Publisert: Publisert: For mindre enn


Hvor mye penger kan regjeringen bruke?

Hvor mye penger kan regjeringen bruke?

Tirsdag kommer årets reviderte nasjonalbudsjett, en oppdatering av statsbudsjettet som kom i fjor. Et av de viktigste spørsmålene er hvor mye penger den sittende regjeringen skal bruke.

  • Tiril Rustand Halvorsen
    Tiril Rustand Halvorsen

    Rådgiver i tankesmien Agenda
Publisert: Publisert:

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Utfordringene står i kø. Pengene skal gå til å nå NATOs to prosent-mål, kutte en svært upopulær arbeidsgiveravgift, styrke kommuneøkonomien og helsetilbudet i Nord, for å nevne noe.

Oljepengespørsmålet har fått en helt ny dimensjon de siste årene vi har opplevd dyrtid. Mer konkret handler diskusjonen om hvilken rolle offentlig pengebruk har for hvor alvorlig dyrtiden blir.

Kan høyere pengebruk gjøre at dyrtiden varer lenger? Og i neste instans at sentralbanken bli nødt til å holde rentene høye for å disiplinere politikerne?

Bør pengebruken bidra til å kompensere for skadevirkningene pris- og renteøkning har for folks lommebøker, offentlig sektor og på sikt norsk økonomi?

Opposisjonen til høyre for regjeringen er særlig opptatt av det første.

Opposisjonen og samarbeidspartene til venstre for regjeringen er mest opptatt av det siste.

Regjeringen har vært opptatt av å balansere begge hensynene.

Det er klart at det finnes nivåer på offentlig pengebruk som er uansvarlig høy. Men det skal veldig mye til for noen titalls ekstra milliarder slår ut på prisvekst og rente. Skal vi tro forskerne, er det kun marginalt at renten påvirkes av pengebruken over budsjettet. Hvordan pengebruken slår ut, kommer dessuten an på hvilken situasjon økonomien er i og hvordan pengene brukes.

Og hva er situasjonen i dag?

Norsk økonomi går i hovedsak godt. Det er både rekordstore investeringer og enorme utbytter å melde om fra næringslivet. Samtidig er det mange som stadig står utenfor arbeidslivet, og sysselsettingen har stoppet opp. I flere enkeltnæringer er det dessuten full stans og i offentlig sektor er det svært trangt.

Det er spådd laber økonomisk vekst de neste årene, så til sammen peker dette på et behov for en relativt nøytral pengebruk, altså at den såkalte budsjettimpulsen er tilnærmet null – mulig også noe positiv. Det er ikke behov for å gi særlig med gass, men heller ikke å kaste seg på bremsen, slik mange ser ut til å mene.

Et annet stridsspørsmål er om et godt lønnsoppgjør reduserer rommet regjeringen har til å bruke penger?

Siden forrige budsjett ble lagt frem har vi hatt et nytt lønnsoppgjør. I år ble partene her enige om en ramme på 5,2 prosent lønnsvekst. I rene tall er det et godt oppgjør, som hvis prisveksten holder seg på dagens nivå, vil bidra til at kjøpekraften hos mange styrker seg.

Men dette har altså fått noen til å bekymre seg. De frykter at et godt oppgjør vil være lønns- og prisdrivende. Sveriges Riksbank som satte renten ned denne uken, peker for eksempel på norsk lønnsvekst som «uklok».

Ser man på empirien, er det lite støtte å gi til söta bror og andre kritiske stemmer her hjemme. Lønnsdannelsen bidrar faktisk til at prisene ikke tar av og ikke gir såkalt lønns- og prisspiraler. Lønnsveksten forankres i lønnsomheten i industribedriftene, og altså ikke i prisstigningen her hjemme.

Det seneste Holden-utvalget peker på at dette gjør behovet for å stramme inn i den økonomiske politikken mindre.

Energiprisene er mye lavere enn de var, og i dag er det en svekket kronekurs som er sentralbankens hodebry. Alt vi importerer blir dyrere. Da stiger også prisene her hjemme. I jakten etter årsaken til svekkelsen er det mange som peker på både det ene og det andre: kronesalg, rentedifferanse, oljeavhengighet, lakseskatt og regjeringen?

I nevnte Sverige er valutasvekkelsen like kraftig. De har hverken lakseskatt eller en rødgrønn regjering å skylde på. Det er dessuten verdt å huske på at en svekket krone ikke er et nytt fenomen. Utviklingen har gått i samme retning siden 2013.

Med andre ord bør heller ikke svekket kronekurs være et argument for å holde igjen på pengebruken.

Vi må huske på at det også finnes nivåer på offentlig pengebruk som er uansvarlige lave. Å stramme inn for mye og på feil tidspunkt ødelegger velferd, jobber og fremtidsutsikter. Nyere forskning peker på en sammenheng mellom innstrammingspolitikk og kutt i velferd, med oppslutningen til høyrepopulistiske partier.

I Norge er vi heldige. Vi har penger. Oljefondet er laget for at vi forsiktig skal kunne fase inn oljepenger inn i norsk økonomi og gi høyere velstand til oss som bor her. Vi er ikke ferdige med den jobben. Skal vi klare det grønne skiftet, kraftig opprustning og samtidig opprettholde og helst styrke offentlig velferd, må vi bruke penger. Å spare seg til fant er det jo også noe som heter.

Les også

Regjeringens nærings­fiendtlighet fortsetter

Les også

Høyre snakker ned norsk næringsliv


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *