– Kommer bare til å bli dyrere

Kommunale avgifter: - Kommer bare til å bli dyrere De kommunale avgiftene til vann og avløp kommer til å fortsette oppover. En særnorsk organisering av arbeidet gjør det dyrere enn nødvendig, mener ingeniørene. Anders Holth Johansen Publisert søndag 12. mai 2024 - 15:22 STORTINGET (Dagbladet): I snitt økte de kommunale avgiftene for vann, avløp, og


– Kommer bare til å bli dyrere
Kommunale avgifter:

– Kommer bare til å bli dyrere

De kommunale avgiftene til vann og avløp kommer til å fortsette oppover. En særnorsk organisering av arbeidet gjør det dyrere enn nødvendig, mener ingeniørene.


Publisert


STORTINGET (Dagbladet): I snitt økte de kommunale avgiftene for vann, avløp, og renovasjon (VAR) med 12,1 prosent i 2023, viser tall fra KS.

Det er langt over prisstigningen på 5,5 prosent.

Og du må belage deg på regningene fra kommunen bare øker årene som kommer.

Huseierne har hentet tall fra kommunenes økonomiplaner som viser at regningene for vann- avløp og renovasjon kommer til å øke med 46 prosent fram mot 2027. Da vil en de gjennomsnittlige utgiftene for en 120 kvadratmeters enebolig være på 21 364 kroner i året.


DYRERE: Dronefoto av Ullern i Oslo. Huseierne beregner at utgifter til vann og avløp vil fortsette å skyte i været. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Vis mer

Det er særlig utgiftene til vann- og avløpstjenester som vil skyte i været. Disse vil øke med henholdsvis 60 og 57 prosent fram mot 2027, beregner Huseierne.

Sendes rett til innbyggerne

De kommunale avgiftene til vann og avløp settes etter selvkostprinsippet. Det betyr at husstandene i kommunen betaler for det det koster å drifte systemene. Eventuell økninger i driftsutgifter kommer derfor direkte på innbyggernes regninger.

Visepresident i Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO), Kjetil Lein, mener selvkostprinsippet har gjort at mange kommuner har forsømt seg, og opparbeidet seg et stort etterslep på vedlikehold av gamle rør.

– Satsinger på vann og avløp er satt på vent. Det har vært for lite fornying, og vi har fått kjempestore etterslep, sier Lein.

– Jeg var selv med å la rør på 80-tallet. De anleggene regnes i dag som moderne, og det gir grunn til bekymring, sier Lein.

Norske kommuner må de neste 20 årene oppgradere og bygge ny infrastruktur for 332 milliarder kroner, ifølge en rapport som er utarbeidet av Norconsult og SINTEF.

EU har vedtatt et direktiv som vil påvirke norske boligeiere. Og endringene kan koste mye. Video: Nora Bakketun
Vis mer

– Vi i Huseierne mener det er viktig å fortsette å si fra til politikere og myndigheter om at den økonomiske situasjonen for mange boligeiere er alvorlig. Gebyrene er i ferd med å komme opp på et nivå som tynger vanlige boligeiere, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

– Småhøvdinger

Lein peker også på den særnorske ordningen med at hver kommune skal ha hvert sitt vann- og avløpsselskap som en byråkratisk og fordyrende måte å organisere arbeidet på.

– At vi har mange små aktører er nok ikke en styrke, sier Lein.

Den siste gjennomgangen fra 2022 viser at Norge har 353 offentlige enheter som driver med vann- og avløp.

Til sammenligning har Sverige 206 enheter og Danmark 197 enheter.

Andre land har organisert det helt annerledes igjen. For eksempel har Nederland ti offentlige drikkevannsorganisasjoner, mens Skottland har ett statlig selskap med ansvar for vann- og avløp.

– I dag er det for mange småhøvdinger innen vann og avløp. Mange finner opp kruttet på nytt uten å dele kompetanse, sier Lein.

Også Huseierne mener vann- og avløpsarbeidet må organiseres bedre:

– Det er helt nødvendig at kommunene skjerper seg. Det er stor ineffektivitet i vann- og avløpssektoren og lav innovasjonsgrad. Det gjør tjenestene langt dyrere enn nødvendig. Det må kommunene umiddelbart gjøre noe med, sier Meyer.

Kompetanseproblem

At vi har organisert vann- og avløpsarbeidet i mange små enheter kan være negativt også for rekruttering og innovasjon, mener Lein.

– Store og rubuste fagmiljøer tiltrekker seg kompetanse. Det er ikke sikkert talentfulle ingeniører vil begynne å jobbe i en liten kommunal vann- og avløpsavdeling, sier han.

– Interkommunalt samarbeid kan gjøre dette mer attraktivt. Da får du større kompetansemiljøer der man finner opp ting og tester ut ting. I dag har man mange små enheter som finner opp kruttet på nytt på hver sin tue.

I dag er det nærmest en kompetansekrise i kommunene, mener Lein.

– Det er en stor bekymring. Norge består stort sett av små og mellomstore kommuner, og der står det dårlig til når det gjelder å tiltrekke seg ingeniører, sier han.

– Umulig løfte

Dagbladet skrev i april at de kommunale avgiftene paradoksalt nok øker mest i Høyre-kommuner i 2024, selv om partileder Erna Solberg lovte velgerne at hun ville holde disse utgiftene nede.

Men politikerne kan love så mye de vil. Disse avgiftene vil bare øke i årene som kommer, mener Lein.

– Hvis man ikke skal øke disse avgiftene, hva har man da tenkt til å gjøre? Det ligger mange gamle rør i bakken som må skiftes, og selvkostprinsippet man opererer med i dag gir ikke god nok utskiftningsgrad, sier Lein.

– Rørene er ikke evigvarende. Vi har rør i Oslo som har ligget siden 1800-tallet. Men da kommer det ikke mye vann igjennom lenger

Han mener vi må venne oss til at reint vann i springen vil koste mer i årene som kommer.

– De som ikke blir med på moroa, blir bare mer akterutseilt, og sender regningen videre. Men man løser uansett ikke dette uten at det koster noe.


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *