Leger advarer: Falsk mistanke

«Mongolske flekker» Leger advarer: Falsk mistanke I dette tilfellet ble det raskt avklart at det handlet om hudforandring og ikke barnemishandling. Slik er det ikke alltid. MISFARGING: Helsepersonell visste ikke hva de sto overfor da de oppdaget misfarging av huden på en baby. Foto: Tidsskriftet Vis mer Asle Hansen Publisert søndag 19. mai 2024 -


Leger advarer: Falsk mistanke
«Mongolske flekker»

Leger advarer: Falsk mistanke

I dette tilfellet ble det raskt avklart at det handlet om hudforandring og ikke barnemishandling. Slik er det ikke alltid.

MISFARGING: Helsepersonell visste ikke hva de sto overfor da de oppdaget misfarging av huden på en baby. Foto: Tidsskriftet
Vis mer


Publisert


Kort fortalt

  • Helsestasjonen oppdaget at ei seks måneder gammel jente hadde blågrå flekker på huden.
  • Det viste seg at flekkene var et resultat av kongenitt dermal melanocytose, en ufarlig tilstand som ofte forsvinner i løpet av de første leveårene.
  • Leger oppfordrer til økt oppmerksomhet rundt tilstanden for å unngå uberettigede anklager om barnemishandling.

Under rutinekontroll på helsestasjonen ble det oppdaget at den seks måneder gamle jenta hadde uregelmessige, blågrå flekker på ryggen og over kneet, beskriver tre norske leger i en artikkel i Tidsskriftet.

Helsepersonellet var i stuss over hva dette kunne være.

Babyen virket ikke syk. Hun hadde fulgt vektkurven sin, var aktiv og viste god trivsel. Det virket ikke som hun opplevde smerte ved berøring av flekkene.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 28.02.2015

FINNES INGEN KUR: Michaela Knaaka fikk meslinger da hun var fire måneder gammel og utviklet den dødelige sykdommen subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE). I dag befinner hun seg i en vegetativ tilstand. Video: BVJK / Kinderaerzte im Netz
Vis mer

Ingen anelse

Videre var jenta født til termin, og både svangerskap og fødsel hadde forløpt uten komplikasjoner.

Resultatene fra nyfødtscreeningen bar bud om at alt hadde vært i skjønneste orden fra start, og det forelå ingen informasjon om at babyen skulle ha blitt påført noen form for skade.

Jentas mor hadde ingen anelse om hva som var årsaken til flekkene, men opplyste om at de hadde vært der helt siden fødselen.

HUDFORANDRING: Også over venstre kne hadde jentebabyen en tydelig flekk i huden. Foto: Tidsskriftet

HUDFORANDRING: Også over venstre kne hadde jentebabyen en tydelig flekk i huden. Foto: Tidsskriftet
Vis mer

– Helsestasjonen ringte den aktuelle fødeavdelingen for å få bekreftet at hudforandringene hadde vært tilstede fra fødselen av, sier førsteforfatter av artikkelen i Tidsskriftet, lege Jakob Lillemoen Drivenes ved indremedisinsk avdeling på Sykehuset i Vestfold til Dagbladet.

Det kunne sykehuset bekrefte.

I dette tilfellet ble derfor mistanke om barnemishandling raskt avkreftet.

Det ble konkludert med at den mørke misfargingen av huden var forenelig med kongenitt dermal melanocytose, som skyldes ansamling av melanocytter i huden.

Falsk mistanke

De medfødte pigmentflekkene i huden ble tidligere ble kalt «mongolske flekker».

Tilstanden er helt ufarlig og er særlig vanlig hos personer med asiatisk opprinnelse, men forekommer i alle folkegrupper.

Flekkene forsvinner som regel i løpet av de første leveårene.

Artikkelforfatterne ønsker oppmerksomhet om tilstanden, for å hindre at nybakte foreldre urettmessig blir mistenkt for mishandling.

– Det er beskrevet flere tilfeller, også i Skandinavia, av barn som har blitt tvangsfjernet fra foreldre på grunn av mistanke om mishandling, hvor diagnosen kongenitt dermal melanocytose senere er blitt stilt. Man kan jo bare forestille seg hvordan foreldrene har opplevd å bli utsatt for denne uberettigede mistanken, sier Drivenes.

«VARULV-SYNDROM»: 17 år gamle Lalit Patidar lider av en svært sjelden sykdom. Video: Newslions
Vis mer

Kan unngås

Slike falske mistanker er i mange tilfeller mulig å unngå, for medfødte pigmentflekker og hematomer etter påført skade oppfører seg ulikt.

Fargen ved et hematom vil endre seg i løpet av dager, mens fargen ved dermal melanocytose vil forandre seg langsomt, gjerne over år.

– Hvis barnet framstår friskt og upåvirket, og det ikke er klare tegn til mishandling, kan barnet tas inn til en ekstra kontroll om for eksempel ei uke. Et hematom vil da ha fått synlige fargeendringer, påpeker Drivenes.

I artikkelen tar legene til orde for at slike hudforandringer bør dokumenteres så snart de blir oppdaget.

«Dermal melanocytose er en klinisk diagnose. Forandringene bør dokumenteres med foto for å unngå uberettiget mistanke om barnemishandling ved senere konsultasjoner», heter det.

– Det er veldig viktig å hindre uberettiget mistanke om barnemishandling. Et bidrag kan være å gjøre folk og ansatte i for eksempel barnehager og helsestasjoner oppmerksom på kongenitt dermal melanocytose, sier Drivenes og legger til:

– Det er også viktig å vite at de medfødte pigmentflekkene også forekommer blant etnisk norske barn, ikke bare i folkegrupper fra Asia og Afrika, som man tidligere har trodd.

– Spesielt viktig

Legen understreker at det er en hårfin balanse.

Man vil unngå å skape uberettighet mistanke om mishandling.

Samtidig må man ikke feiltolke blåmerker som kongenitt dermal melanocytose, og dermed overse mulig mishandling.

– Her er derfor de kliniske funnene og tidligere dokumentasjon med fotografier spesielt viktig.


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *