Mener Sverige er et «forbilde»: – Alt kommer med en kostnad

Mener Sverige er et «forbilde»: – Alt kommer med en kostnad Riksbanksjefen mener andre kan se til Sverige på lønnsveksten. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov har vanskelig for å se at norsk lønnsvekst kunne vært lavere og bidratt til raskere rentekutt. Folk i Sverige, som her på Södermalm i Stockholm, kan gå sommeren i møte med


Mener Sverige er et «forbilde»: – Alt kommer med en kostnad

Mener Sverige er et «forbilde»: – Alt kommer med en kostnad

Riksbanksjefen mener andre kan se til Sverige på lønnsveksten. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov har vanskelig for å se at norsk lønnsvekst kunne vært lavere og bidratt til raskere rentekutt.

Publisert: Publisert:

– Lønnsøkningene er jo større i Norge enn i Sverige, sier Sveriges sentralbanksjef Erik Thedéen i et intervju med NRK.

– På denne delen synes jeg svensk økonomi er et lite forbilde for mange andre, men jeg går ikke så langt som å si at Norge er ukloke.

Sverige fikk sitt første rentekutt på åtte år denne uken. Kuttet kommer tidligere enn i Norge, eurosonen og USA. Samtidig varslet Riksbanken at det kan komme to kutt til senere i år, om inflasjonsutsiktene står seg.

Les på E24+

Derfor kan renten settes opp

Prisveksten i Sverige, i alle fall det sentralbanken ser mest på, har kommet nærmere målet på to prosent enn den har gjort her i Norge. Samtidig er lønnsveksten lavere, arbeidsledigheten høyere og den økonomiske konjunkturen svakere i Sverige. Dette er blant grunnene til at Sverige kan kutte renten før Norge.

Reallønningene er tilbake på 2013-nivå i både Norge og Sverige, men for svenskenes del skyldes det et kraftig fall etter pandemien, viser grafen til Handelsbanken.

– Svenskene har akseptert et større fall i kjøpekraften enn vi har. Alt kommer med en kostnad, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.

Han trekker frem at reallønningenereallønningeneNår lønningene stiger mer enn prisene får man reallønnsvekst, eller økt kjøpekraft i Sverige falt kraftig etter coronapandemien.

– Selv om de er på vei opp igjen nå, snakker vi her om 10 år med positiv reallønnsvekst som ble blåst bort.

– Vanskelig å unngå i Norge

Hov bet seg merke i uttalelsene fra den svenske sentralbanksjefen. Sjeføkonomen er klar på at svenskene er i en annen situasjon enn Norge.

– Det ville vært vanskelig å unngå den høye lønnsveksten vi har i Norge nå, men prisen vi betaler er at det tar tid å få inflasjonen ned. Det er alltid avveininger.

Lønnsveksten i Norge ligger an til å havne på over fem prosent for andre år på rad, etter at rammen i årets frontfagsoppgjør landet på 5,2 prosent.

MATEMATIKK: Erik Thedéen, sjefen i den svenske Riksbanken, påpeker at høy lønnsvekst gjør det vanskeligere å nå inflasjonsmålet. – Det er matematikk for meg.

Lønnsoppgjøret i Norge er bygget opp slik at konkurranseutsatt industri, kalt frontfagene, forhandler først. Tanken er at lønnsnivået ikke skal løpe fra utlandet, og svekke konkurranseevnen. Resultatet i frontfaget legger føringene for de andre oppgjørene.

Den svake krone gjør at eksportbedrifter tjener mer på det de selger til utlandet. Dermed øker også disse bedriftenes evne til å øke lønningene. Om man skulle hatt lavere lønnsvekst her, ville det bare gjort at eierne satt igjen med en enda større del av overskuddet, påpeker Hov.

– Det er ikke bare å si at vi skulle hatt lavere lønn i industrien, at de skal få en mindre del av kaken. Om vi ikke hadde høyere lønnsvekst hadde det bare vært å gi penger til kapitaleierne.

– Kunne tuklet med kronekursen

Alternative løsninger, som at andre sektorer hadde holdt igjen og bare godtatt lavere lønn, er også vanskelig å se for seg, mener Hov.

– Det er ikke noen mulighet for å begynne å tukle med frontfagsmodellen. Den har ganske stor oppslutning og ligger fast. Det man kunne tuklet med er kronekursen.

Han understreker at Norges Bank nå «opererer mye gjennom valutakanalen».

Det er ikke mulig å begynne å tukle med frontfagsmodellen, mener sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Et mulig scenario for å få lavere lønnsvekst er at Norges Bank kunne satt opp renten mer, og at de hadde slitt med økonomisk på grunn av det kunne blitt kompensert gjennom finanspolitikken. Da kunne kronen vært sterkere, lønnsomheten i industrien dårligere og lønnsøkningene mindre, forklarer Hov.

Men det ville altså ikke gitt lavere lønnsvekst og lavere rente på en gang.

«Tøffere» å nå inflasjonsmålet

Det er samtidig liten tvil om at lønnsveksten påvirker både prisveksten og rentesettingen.

– Det kan bidra til å forsinke rentekutt her hjemme, sier Hov.

På forrige rentemøtet trakk Norges Bank frem at «lønnsveksten kan se ut til å bli litt høyere enn anslått» som en faktor. Sentralbanken uttalte at det «kan bli behov for å holde renten oppe noe lenger enn vi tidligere så for oss», mens sentralbanksjef Ida Wolden Bache tidligere hadde sagt at kutt i september var det mest sannsynlige.

Sveriges sentralbanksjef Erik Thedéen var overfor NRK opptatt av at en lønnsvekst over inflasjonsmålet, som i både Norge og Sverige er to prosent, gjør det «tøffere å nå målet».

– Det er matematikk for meg, sier Thedéen.

Høye lønnsøkninger gjør på den ene siden at folk får mer penger å bruke. For bedriftene betyr samtidig lønnsøkninger økte kostnader. For å opprettholde lønnsomheten kan det veies opp enten av økt produktivitet eller av prisøkninger.

– Det den svenske sentralbanken er inne på er at vi har veldig svak produktivitetsvekst. Bedriftene vil da kompensere lønnsveksten med å justere prisene opp. Sluttresultatet er at prisveksten biter seg fast, sier Hov i Handelsbanken


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *