Morrow tapte 333 millioner i fjor – får 560 millioner til av eierne

Morrow tapte 333 millioner i fjor – får 560 millioner til av eierne Selv om eierne av batteriprodusenten Morrow nå skyter inn 560 millioner kroner til, er selskapet helt avhengig av å få et statlig milliardlån til høsten. Konsernsjef Lars Chr. Bachers lønn i Morrow var 4,4 mill. kr. Viktigere økonomisk var likevel at han


Morrow tapte 333 millioner i fjor – får 560 millioner til av eierne

Morrow tapte 333 millioner i fjor – får 560 millioner til av eierne

Selv om eierne av batteriprodusenten Morrow nå skyter inn 560 millioner kroner til, er selskapet helt avhengig av å få et statlig milliardlån til høsten.

Konsernsjef Lars Chr. Bachers lønn i Morrow var 4,4 mill. kr. Viktigere økonomisk var likevel at han og andre ansatte fikk dekket tap på kjøp av aksjer. For Bacher utgjorde det 5,5 mill. kr.
Publisert:

Etter at Freyr har lagt sin planlagte batterifabrikk i Mo i Rana på is, er Morrows fabrikk i Arendal den ene store batterisatsingen som er igjen i Norge.

Hvis det ikke blir noe av deres planer, er det lite igjen av batterisatsingen til tidligere næringsminister Jan Christian Vestre.

Det offentlig eide energikonsernet Å Energi øker nå innsatsen i selskapet. Den tidligere private storaksjonæren, Bjørn Rune Gjelsten, ser derimot ut til å ha kastet kortene helt.

Å Energi leder an blant eierne i en helt ny kapitalinnsprøytning til sørlandsselskapet. De største eierne vil skyte inn 560 millioner kroner til i Morrow.

Gjelsten glimrer derimot ved sitt fravær i denne pengerunden også.

Når den siste kapitalinnsprøytningen er gjennomført, vil aksjonærene totalt ha investert 3,2 milliarder kroner i Morrow. Å Energi, eid av Statkraft og kommuner på Sørlandet, står for ca. halvparten av dette.

Tapte 333 mill. i fjor

– Vi er takknemlige for den fortsatte støtten fra aksjonærene. Vi finansierer selskapet i takt med at vi skalerer opp for gigaproduksjon og utvikler ny teknologi.

Det sier konsernsjef Lars Christian Bacher i Morrow i en pressemelding.

Morrow prøver å få i gang en storstilt produksjon av batterier i Arendal. I tillegg til milliardene fra eierne har også staten gitt noen hundre millioner kroner i form av både lån, tilskudd og egenkapital.

– Dette er en kapitalkrevende prosess. Morrow er i rute til å bli et lønnsomt, norsk batteriproduksjonsselskap og en betydelig kompetansebedrift, sier Bacher.

Det er likevel ennå langt frem til noen lønnsomhet. I fjor endte Morrows underskudd på 333 millioner kroner.

Uten Morrow i Arendal, blir det lite igjen av batterisatsingen til tidligere næringsminister Jan Christian Vestre (t.v.), som her hilser på Morrow-sjef Lars Chr. Bacher under en pressekonferanse om norsk batteridrift i mars 2023.

Avhengig av statlig milliardlån

Selv om eierne med Å Energi i spissen nå skyter inn nye 560 millioner kroner, er heller ikke det nok for å få til en fullskala produksjon av batterier.

I årsrapporten til Morrow understreker både styret og revisor at det er «betydelig usikkerhet» om videre drift. Fortsatt henger det meste på at Morrow lykkes med å bli tildelt 1,5 milliarder kroner i et statlig lån til høsten.

– Vi er svært glade for at myndighetene har fått på plass den grønne finansieringsløsningen. Denne skal godkjennes i revidert nasjonalbudsjett, og vi ser frem til at det kommer på plass. Vi følger våre planer på alle områder, også når det gjelder arbeidet med finansiering, sier Bacher.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen at det er Innovasjon Norge som skal vurdere søknadene om grønne lån.

Et datterselskap av Morrow fikk i 1. kvartal 120 millioner kroner i et annet type lån fra nettopp Innovasjon Norge.

Selskapet dekket aksjetap

Både toppsjefen Bacher og 51 andre ansatte var med og kjøpte aksjer i en kapitalinnhenting i Morrow tilbake i 2022. For å finansiere disse kjøpene lånte de til sammen 10 millioner kroner av selskapet. Men i de siste rundene med kapitalinnhenting, i 2023 og i år, kuttet eierne prisen pr. aksje med over 95 prosent.

De ansatte satt da plutselig med kjempestore tap på sine lånefinansierte aksjer. Disse tapene har imidlertid de ansatte sluppet unna ved at Morrow i fjor kjøpte tilbake aksjene fra de ansatte.

Et slikt tilbakekjøp utløser imidlertid en skattemessig fordel. For toppsjefen Bacher utgjør dekningen av hans tap en ligningspliktig kompensasjon på så mye som 5,5 millioner kroner i 2023. Det var altså mer enn fastlønnen hans, som var på 4,4 millioner kroner i fjor.

Det ble til gjengjeld ingen bonus på Bacher i fjor.


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *