Nordmenns tro på egen økonomi stiger videre: – Fortsatt store utfordringer

Nordmenns tro på egen økonomi stiger videre: – Fortsatt store utfordringer Overordnet er nordmenns økonomiske utsikter fortsatt på finanskrise-nivåer, men fremtidsoptimismen vår er styrket. Foto: Rodrigo Freitas / NTB Marianne Stensland Publisert: Publisert: For mindre enn 30 minutter siden Kopier lenke Kopier lenke Del på Facebook Del på Facebook Del med e-post Del med e-post


Nordmenns tro på egen økonomi stiger videre: – Fortsatt store utfordringer

Nordmenns tro på egen økonomi stiger videre: – Fortsatt store utfordringer

Overordnet er nordmenns økonomiske utsikter fortsatt på finanskrise-nivåer, men fremtidsoptimismen vår er styrket.

Publisert: Publisert:

Hvert kvartal måler Finans Norge folks forventninger til egen og landets økonomi gjennom sitt Forventningsbarometer.

Nå har stemningen krøpet tilbake til «normale og litt mer optimistiske nivåer», ifølge arbeidsgiver- og næringslivsorganisasjonen.

Les på E24+

40.000 kroner i sommerbonus: – En god boost på lønnsslippen

Forbedring

Forventningsbarometeret består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.

I andre kvartal styrker den justertejustertejustert for sesong- og tilfeldige variasjoner) hovedindikatoren seg til −16,3, fra −24,2 i årets tre første måneder.

Dermed er den fortsatt på minussiden, men tydelig forbedret siden november. Da målte barometeret laveste fremtidstro blant nordmenn på 30 år.

Hovedindikatoren er nå på linje med nivåer observert under finanskrisen i 2009, ifølge Finans Norge.

Økt selvtillit

Likevel er folks tro på egen økonomi fremover kraftig styrket sammenlignet med siste kvartal i fjor. Delindikatoren «egen økonomi neste år» har steget fra 1,6 til 21,4 poeng i denne perioden.

– Vår økte selvtillit til egen økonomi henger antagelig sammen med at arbeidsledigheten i Norge holder seg lav, at mange ser at det blir et godt lønnsoppgjør, flere får igjen på skatten og at vi tror vi er på rentetoppen, sier administrerende direktør Kari Olerud Moen.

Organisasjonen skriver likevel at det fortsatt er «mye usikkerhet», selv om også troen på norsk økonomi er styrket.

Delindikatoren «landets økonomi neste år» er nå på 6,8 poeng, og har dermed karret seg over i pluss etter å ha ligget på −1,4 poeng i første kvartal.

– Ingen solskinnshistorie

– Totalt sett viser dette barometeret ingen solskinnshistorie. Det er fortsatt store utfordringer for deler av næringslivet og en rekke husholdninger, sier Moen.

Hun peker på at folk sier klart nei til større anskaffelser, og at dette er et signal om at renten biter og mange må prioritere hardt.

Delindikatoren «større anskaffelser» havner på −31,7 prosent i andre kvartal.

– Svak krone og usikre tider ser ut til å påvirke den generelle forbrukslysten, sier Moen.

Også indikatorene som sier noe om økonomien i året som gikk, er på minussiden. «Egen økonomi siste år» lander på −10,5 poeng i første kvartal, mens «landets økonomi siste år» ender på −51,5 poeng.

Alle de tre delindikatorene som fortsatt havner på minussiden, har imidlertid styrket seg siden begynnelsen av året.

Konsekvenser på sikt

– Det er et lite flertall som tror norsk økonomi er over de største vanskene, sier Moen.

Disse ser trolig for seg at inflasjonen skal dempes og at renten etter hvert kommer ned, ifølge Finans Norge-sjefen.

– Det vil også lette presset på deler av næringslivet, påpeker hun.

Siden august 2021 har Norges Bank hevet styringsrenten fra 0 til 4,5 prosent. Signalet fra sentralbanken er at den trolig blir liggende der en god stund.

Moen sier de fleste har kommet gjennom perioden ved å ta kloke valg i egen økonomi. Samtidig fremhever hun at renteøkningene man har sett de siste årene, kan få konsekvenser på sikt.

– Vi har eksempelvis registrert at boligbyggingen er på et veldig lavt nivå. Det betyr at en økt etterspørsel, som følge av lavere rente på sikt, kan gi et prispress i markedet.

Geografisk jevnt fordelt

Utdanning og politisk tilhørighet virker inn på hvordan folk svarer, viser undersøkelsen.

Samtidig er optimismen tilsynelatende likt fordelt i alle deler av landet. Det er også liten forskjell mellom hvordan kvinner og menn svarer.

Den borgerlige siden er mest positiv til egen økonomi i året som kommer, mens den sosialistiske er klart mest positiv til utviklingen i norsk økonomi.

– Velgerne som stemte inn dagens regjeringspartier, synes dermed å ha tro på den økonomiske politikken, sier Moen.

Lavest andel negative finner man blant dem med de høyeste inntektene og lengst utdanning, men også i gruppen som har grunnskole som høyeste fullførte utdannelse.


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *