På en rullebane i Wien i juli 2010 gjennomførte Russland…

På en rullebane i Wien i juli 2010 gjennomførte Russland og USA den største spionutvekslingen siden Den kalde krigen. Tolv dager tidligere hadde amerikanerne pågrepet ti russiske etterretningsagenter i flere byer. En av dem var 28 år gamle Anna Chapman i New York. De ti russerne ble byttet mot fire personer som nylig var benådet


På en rullebane i Wien i juli 2010 gjennomførte Russland…


På en rullebane i Wien i juli 2010 gjennomførte Russland og USA den største spionutvekslingen siden Den kalde krigen.

Tolv dager tidligere hadde amerikanerne pågrepet ti russiske etterretningsagenter i flere byer. En av dem var 28 år gamle Anna Chapman i New York.

De ti russerne ble byttet mot fire personer som nylig var benådet i Russland.

Pågripelsene havnet på forsidene.

Elleve år senere poserer Chapman foran luksushotellet Burj Al Arab i Dubai, og forteller følgerne sine på Instagram at hun besøker byen for første gang.

Hun oppfordrer andre til å gjøre det samme og skryter av menneskene hun møter i byen.

22. november 2021 postet Chapman fra Dubai på Instagram.

«Ingen eiendomsskatt her» skriver hun under bildet.

Kort tid etter er eks-spionen Chapman registrert som eier av en leilighet til fem millioner kroner i bygningen Marina Vista.

Den ligger ved foten på den ikoniske, kunstige øyen formet som en palme.

Det kommer frem i en større lekkasje fra Dubai.


Lekkasjen, med detaljerte oversikter over hundretusenvis av eiere, villaer og leiligheter, er i hovedsak fra 2022 og 2020 og ble samlet av Center for Advanced Defense Studies (C4ADS), en ideell organisasjon i Washington DC som forsker på internasjonal kriminalitet og konflikt.

Dataene ble deretter delt med E24 og nettverket Organized crime and reporting project (OCCRP), som sammen koordinerer Dubai Unlocked. Graveprosjektet er globalt og involverer journalister fra 74 medier i 58 land.

De har gransket boligeiere, bekreftet identiteten deres og bekreftet eierskapet ved hjelp av offisielle data, åpne kilder og andre lekkede datasett.

Lekkasjen avslører at narkobaroner, kriminelle og ettersøkte har vært i stand til å kjøpe eiendom for flere milliarder i Dubai.


Året etter at den tidligere spionen Chapman poserte langs strandkanten dukker det opp flere kattevideoer og bilder på TikTok. Filmene er tatt opp i en leilighet i Dubai.

Katten, som bærer navnet «El Chapo», har hovedrollen. Den bosniske mannen Dženis Kadrić og hans kone har også flere opptredener.

Kadrić har lenge vært i politiets søkelys for smugling av narkotika, hvitvasking og organisert kriminalitet.


Kadrić var lenge politimann i hjemlandet, men gjorde et brått karriereskifte og ble angivelig livvakt for mannen til høyre i bildet under:

Edin Gačanin, utpekt om lederen av det europeiske narkokartellet «Tito og Dino» som har base i Dubai.

Dženis Kadrić (nr. to fra venstre) og Edin Gačanin (til høyre). Bildet ble publisert i sosiale medier i 2022.

Etter en mislykket utleveringsbegjæring fra Nederland ble Gačanin dømt in absentiadømt in absentiaDømt uten at den det gjelder er til stede til syv års fengsel for smugling av 2,4 tonn kokain. Han er fortsatt på frifot.


Det var kattevideoene med kjente bygg og landemerker i bakgrunnen som ledet journalister fra den serbiske avisen KRIK til den luksuriøse skyskraperen Burj Khalifa.

Kolleger i nettstedet Bellingcat, som spesialiserer seg på stedsverifisering, brukte bildene og plantegninger til å lokalisere den eksakte leiligheten i byggets 37. etasje.

Burj Khalifa i Dubai.

Det viste seg at Kadrić og kona ikke eier den eksklusive leiligheten på 186 kvadratmeter. Den tilhører noen andre. Et annet kjent mål for europeisk politi:


Candido Nsue Okomo. Tidligere statsråd og toppsjef for Ekvatorial-Guineas nasjonale oljeselskap.

Han etterforskes av spanske myndigheter for å ha betalt bestikkelser til en lokal politimann og var etterlyst i 2021.

Leieavtalen de signerte var på over 350.000 kroner i året.

Den siste leiekontrakten mellom Okomo og Kadrić var på 580.000 kroner i året.

De forente arabiske emirater (FAE) er en føderasjon av syv emirater inkludert Dubai.

Økonom og ekspert på skatteparadiser James Henry ved universitetet Yale sammenligner Dubai med en kjent bar-scene fra Star Wars, der all slags romvesener fra ulike deler av universet er samlet:

– Like innenfor ser du kleptokratene, så til venstre oligarkene, i midten er hvitvaskerne og bakerst står russiske råvarehandlere som bruker stedet for å omgå sanksjoner, sier Henry.

– Alle tjener på det samme hemmeligholdet.

Utforsk lekkasjen i kartet under. På mobil, bruk to fingre for å navigere:


Kadrić ble pågrepet da han landet i Sarajevo i desember i fjor, på bakgrunn av en voldssak. Han fortalte dommeren at han ikke hadde fast jobb og lav inntekt.

I februar i år ble han fremstilt for retten, siktet for deltagelse i organisert kriminalitet og hvitvasking av penger fra narkohandel og idømt tre måneders varetekt.

Spansk politi har ikke fått tak i den tidligere oljesjefen som eier leiligheten, tross flere forsøk og en etterlysning. Okomo eier også tre andre leiligheter, og en stor villa på Palmen til en anslått verdi av 150 millioner kroner.


Etterlyste og dømte kriminelle på flukt fra politiet, personer med en eller flere internasjonale sanksjoner mot seg, og korrupsjonsanklagede politiske ledere og deres nærmeste, er blant dem journalister fant i Dubais eiendomsdata.

Her er noen av dem:

  • Ved stranden på Five Palm Jumeirah fant journalister en leilighet eid av Obaid Khanani. I 2016 rettet USA sanksjoner mot Khanani for angivelig å drive organisert hvitvasking av flere milliarder dollar over hele verden, på vegne av narkotikasmuglere og organiserte kriminelle grupper. Khananis far ble pågrepet i en undercover-operasjon i 2016 og innrømmet flere av forholdene i retten. Av lekkasjen kommer det frem at sønnen også eier flere eiendommer, som er kjøpt etter sanksjonene mot han ble innført.
  • I Palm Tower ligger en av flere leiligheter som tilhører Danilo Vunjao Santana Gouveia, en brasiliansk forretningsmann tiltalt for hvitvasking og et massivt pyramidespill med kryptovaluta i hjemlandet. Brasil har forsøkt å få Gouveia utlevert uten hell. Mange ofre krever fortsatt erstatning. Gouveia har startet et nytt liv som musiker i Dubai og deler stadig detaljer fra sitt nye liv på sin Instagram-konto,
  • Lenger ned langs kysten, i Grandeur Residences på den kunstige Palmen, ligger en leilighet eid av Joseph Johannes Leijdekkers (32). Han er på Europols liste over mest ettersøkte, siktet for omfattende narkotikahandel. Politiet mener også han var involvert i grov vold, og en kvinnes forsvinning i Nederland som trolig endte i tortur og at hun døde. Dusøren for tips som fører til pågripelse av Leijdekkers er på over to millioner kroner.
Etterlyst: Daniel Kinahan
  • Den angivelige lederen av den irske Kinahan-gruppen, etterlyste Daniel Kinahan, og hans kone eier flere luksusleiligheter og et kontor i byen. Gruppen knyttes til organisert narkotikatrafikk, våpensmugling og hvitvasking. USA har utlovet en dusør for tips som fører til pågripelse av Kinahan er på opp til fem millioner dollar, over 50 millioner kroner.
  • I Avanti-tårnet ligger en leilighet eid av Salam Shebani, tidligere en av Europas mest ettersøkte, som soner en livstidsdom i Sverige for hvitvasking av penger og oppfordring til to drap. I 2017 ble han anklaget for å ha mottatt svarte penger til en Dubai-konto. En 16-åring ble ved et uhell drept i forbindelse med den ene drapsordren, ifølge dommene mot ham. Shebani hevder seg uskyldig dømt. Han eier fortsatt leiligheten i Dubai. Dokumenter viser også at han leier den ut for over 160.000 kroner i året. Han hverken bekrefter eller avviser at han eier leiligheten og har ikke svart på spørsmål om leieinntektene.
Etterlyst: El Ballouti-nettverket.
  • I nabotårnet South Ridge Tower 3 ligger en leilighet tilhørende belgieren Othman El Ballouti. I hjemlandet er han etterlyst for å drive et annet av Europas største kokainnettverk. Han har vært på rømmen siden 2016. Amerikanske myndigheter rettet sanksjoner mot ham og flere andre angivelige medlemmer i nettverket i juli 2023. De sa da at nettverkene for hvitvasking av penger og narkotikahandel knyttes til bedrifter basert i Kina og leverandører av kokain i Sør-Amerika.
  • Nær Burj Khalifa eier Shwan Muhammad Al-mulla en leilighet, i Burj Lake Hotel. Al-mulla, som er irakiskfødt britisk statsborger, var en av de rikeste arabiske forretningsfolkene i Storbritannia, med mange investeringer. Han satset særlig på offentlige kontrakter for å gjenoppbygge Irak etter krigen tidlig på 2000-tallet. Han ble tiltalt i USA i 2021 for en rekke bestikkelser med hensikt å skaffe kontrakter på flere millioner dollar, men har ikke vært mulig å stille for retten. Strafferammen er på over 20 år. En mottager av penger i samme sak har sagt seg skyldig og soner en dom på 13 år.

I et svar til E24, OCCRP, International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) og andre partnere understreker Emiratenes ambassade i Oslo at landet «tar sin rolle i å beskytte integriteten til det globale finansielle systemet ekstremt alvorlig».

Ingen av personene i omtalt i saken ble likevel hindret fra å kjøpe, selge eller leie ut eiendom i Dubai i eget navn i årevis.

Hverken Chapman, Kadrić, Okomo, Khanani, Gouveia, Kinahan, Al-mulla, Leijdekkers, Santana Gouveia eller El Ballouti har svart på forespørsler om eiendommene og kommentar til saken.


Økonomer ved norske Skatteforsk og EUs Tax Observatory i Paris har også eiendomsdataene.

– I henhold til lekkasjen og våre estimater eide utlendinger minimum 218.000 boligeiendommer i Dubai, inkludert eiendommer som var under utvikling. Til sammen var de verdt over 100 milliarder dollar i 2022, sier postdoktor Andreas Økland, ved Handelshøyskolen på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Økland og gruppen av forskere mener det reelle tallet på utenlandske investeringer i boligeiendom i Dubai er betydelig høyere enn det som fremkommer i lekkasjen alene.

Når de legger til andre kilder til informasjon om eiendomsmarkedet i Dubai, anslår forskergruppen det totale utenlandske eierskapet i boligeiendom i Dubai til 160 milliarder dollar ved starten av 2022.

Postdoktor Andreas Økland

Siden den gang har eiendomsprisene i Dubai steget kraftig. Med prisstigningen på over 25 prosent de siste to årene viser E24s anslag at verdien av utlendingers investeringer i boligeiendom i Dubai nå kan være godt over 200 milliarder dollar, eller 2200 milliarder kroner.

Det er langt over et norsk statsbudsjett, som i år er 1883 milliarder kroner.


Den Iran-lojale islamistbevegelsen Hizbollah i Libanon er en av flere terrororganisasjoner med bånd til Dubai, viser datalekkasjen og uavhengige kilder.

Både USA og Emiratene har terrorlistet Hizbollah. EU har satt den militære avdelingen på sin terrorliste.

En militant fra Hizbollah utenfor Beirut i Libanon.

Likevel har journalister funnet flere personer med tilknytning til Hizbollah i eiendomsdataene, og fått verifisert at de er eiere ved bruk av uavhengige kilder.

Flere av personene har i mange år vært – og er fortsatt – sanksjonert av USA og Emiratene for angivelige bånd til den terrorlistede organisasjonen.

Blant dem er den libanesiske forretningsmannen Adham Husayn Tabaja, som USA innførte sanksjoner mot i 2015.

Etterlysning og dusør

Emiratene innførte egne sanksjoner mot ham og flere høytstående Hizbollah-ledere i 2018.

De lokale sanksjonene i Dubai mot Tabaja betyr at eiendomsmeglere og finansinstitusjoner han henvendte seg til var forpliktet til å rapportere ham til myndighetene, umiddelbart fryse eiendeler og ikke tilby tjenester som er omfattet av samksjonene.

Likevel har Tabaja vært medeier i flere leiligheter som er kjøpt, solgt eller leid ut etter at sanksjonene ble innført.

USA har tilbudt en belønning på 10 millioner dollar for informasjon om Tabaja og hans finansielle nettverk. De mener han både har direkte bånd til høytstående Hizbollah-tjenestemenn og har finansiert organisasjonen gjennom sitt eiendomsfirma.

I 2016 hevdet US Drug Enforcement Agency (DEA) at inntekter fra narkotikahandel ble brukt til å kjøpe våpen.


Internasjonale nettverk som disse er ofte avhengige av ulovlige aktiviteter og gir viktig økonomisk støtte til Hizbollah, i tillegg til den grunnfinansieringen gruppen mottar fra Iran, påpeker Matthew Levitt, ekspert på terrorisme og ulovlig finans ved Washington Institute.

E24, OCCRP og partnerne i prosjektet har sendt over 50 spørsmål til De forente arabiske emirater (FAE) om landets politikk, kriminelle og etterlyste eiere og andre forhold.

Hans Kongelige Høyhet, statsminister og hersker i Dubai, Sheikh Mohammed bin Rashid Al Maktoum.

Blant spørsmålene var:

– Er myndighetene i Dubai klar over at mange eiere av eiendommer er anklaget, siktet eller dømt for kriminell aktivitet, inkludert narkotikasmugling, drap og bedragerier?

– Hvorfor lar Dubai internasjonalt ettersøkte personer og kjente kriminelle handle eiendommer fritt, og tjene på dem i emiratet?

– Politifolk i flere land har fortalt oss at utleveringsbegjæringer til De forente arabiske emirater noen ganger blir ignorert, unødvendig forsinket eller avvist på grunn av mindre papirproblemer.

De sier at dette har gitt landet et rykte som en trygg havn for rømlinger som vil unngå utlevering. Er emiratiske tjenestepersoner klar over dette ryktet? Er det rettferdig? Hva gjøres for å løse det?

Etter flere henvendelser til ulike myndigheter i Emiratene, tok E24 kontakt med ambassaden i Oslo. I en uttalelse, som skal «tilskrives en tjenesteperson for FAE» heter det:

«FAE tar sin rolle i å beskytte integriteten til det globale finansielle systemet ekstremt alvorlig. I februar berømmet Financial Action Taskforce (FATF), den globale standardsetteren for tiltak for å bekjempe hvitvasking av penger, UAEs betydelige fremgang.

I sin kontinuerlige jakt på globale kriminelle jobber FAE tett med internasjonale partnere for å forstyrre og avskrekke alle former for ulovlig finans. FAE er forpliktet til å fortsette denne innsatsen og handlingene mer enn noen gang i dag og på lengre sikt.»

Byggeboomen i Dubai har vart i åresvis og tiltrekker seg eiere fra hele verden.

Fy-listen til Financial Action Task Force (FATF), en mellomstatlige vakthund som arbeider mot hvitvasking av penger, ble oppdatert med Emiratene i 2022. Listen brukes av myndigheter over hele verden for å velge ut hvilke land som skal underlegges streng overvåkning av banktransaksjoner, og andre overføringer av verdier.

Emiratiske myndigheter hevder de har strammet inn regelverket mot hvitvasking av penger de siste årene og at det har gitt resultater. Etter flere års kamp for å bli fjernet, fikk de gode nyheter i februar:

FATF skrøt av landets «betydelig fremgang».


Men eksperter har advart om at vedtaket om å ta Emiratene av listen kom for tidlig, eller egentlig er motivert av helt andre, geopolitiske, hensyn i en tid med krig, konflikt og polarisering mellom stormakter.

– Nylige reformer i straffeloven og rettsvesenet kunne kanskje holdt til å få Dubai løftet fra FATFs fy-liste i vinter, men de har ikke gjort vesentlige endringer i eiendomsmarkedets egenskaper, sier stipendiat Colin Powers ved forskningsstiftelsen Noria MENENE.

Reformene «endrer ikke det som gjør eiendomsmarkedet så attraktivt for å oppbevare formue», sier Powers, med henvisning til mulighetene eiere har for også å skjule eierskap bak truster, holdingselskaper og stiftelser.

Professor Jodi Vittori ved Georgetown University peker på at den nåværende krigen i Midtøsten kan ha vært en faktor for at Emiratenes ble fjernet fra FATFs «fy-liste»

Professor Jodi Vittori ved Georgetown University.

Hun forsker på korrupsjon og ulovlig finans. USA håper Emiratene og andre allierte i Midtøsten skal hjelpe til å gjenoppbygge Gaza og det kan bli ansett som uholdbart å kanalisere finansiering gjennom et land flagget av FATF, påpeker hun.

– FAEs tilrettelegging for korrupsjon, hvitvasking og organisert kriminalitet undergraver en betydelig vestlig innsats for å bekjempe alt fra fentanyl til menneskehandel og ulovlige pengestrømmer, sier Vittori og fortsetter:

– Men det vil være vanskelig for vestlige regjeringer å be Emiratene gjenoppbygge Gaza samtidig som de legger press på FATF for å sette Emiratene tilbake på hvitvaskingslistene eller sanksjonere dem på andre måter.


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *