Sjeføkonom om oljepengebruken: – Så lite at det neppe har betydning for renten

Sjeføkonom om oljepengebruken: – Så lite at det neppe har betydning for renten Sjeføkonomene er ikke overrasket over nøkkeltallene i revidert nasjonalbudsjett. Men de venter spent på modellberegningen. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets, her avbildet ved en tidligere anledning. Foto: Siv Dolmen / Foto: Siv Dolmen David Bach Jørgen Indrøy Strømsnes Publisert: For mindre


Sjeføkonom om oljepengebruken: – Så lite at det neppe har betydning for renten

Sjeføkonom om oljepengebruken: – Så lite at det neppe har betydning for renten

Sjeføkonomene er ikke overrasket over nøkkeltallene i revidert nasjonalbudsjett. Men de venter spent på modellberegningen.

Publisert:

– Nøkkeltallene viser mer oljepengebruk, som er helt som forventet, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets umiddelbart etter at regjeringen har kunngjort nøkkeltallene fra revidert nasjonalbudsjett.

Slik ser noen av nøkkeltallene ut:

  • Oljepengebruken vil være på 418,7 milliarder kroner, godt under handlingsregelen.
  • Regjeringen anslår at fastlandsøkonomien vokser med 0,9 prosent i år, mens prisveksten vil være på 3,9 prosent.
  • Regjeringen anslår en arbeidsledighet på 2 prosent.

– Vi har en budsjettindikator som indikerer hvor ekspansivt budsjettet er, og den har økt til 0,7. Norges Bank hadde anslått 0,6 på denne indikatoren, sier Haugland.

Les også

Vedum om oljepengebruken: – Ansvarlig

– Det er dermed hakket mer stimulerende for Norges økonomi enn det Norges Bank hadde anslått, men det er så lite at det neppe har betydning for renten.

Hun venter nå spent på modellberegningen som kommer klokken 10.45. Der vil vi få vite mer om hvilke utgifter som faktisk vil påvirke økonomien i Norge.

– Ellers er det tall som er ganske i tråd med vårt syn på økonomien. De venter vekst i år, men ikke veldig sterk, sier Haugland.

Les også

Regjeringen tror fastlandsøkonomien vil vokse med 0,9 prosent i år

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets venter også på flere tall, men noterer seg at oljepengebruken øker.

– Vi visste at det ville bli behov for bruk av mer oljepenger, etter alle lekkasjene som er kommet. Jeg trodde at pengebruken ville øke med 10 milliarder kroner. Fasiten ble 8,7 milliarder, sier han.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

– Skulle bare mangle

– Hvor mye av dette som er direkte knyttet til utgifter i utlandet gjenstår å se. Penger brukt i Ukraina påvirker ikke BNP i Norge, påpeker Andreassen.

Han merker seg også at regjeringen nå ligger godt under den langsiktige handlingsregelen. De 418,7 milliardene regjeringen planlegger å bruke, anslås til 2,7 prosent av Oljefondets verdi.

– Men det skulle bare mangle ettersom fondet har gått så bra, og økonomien går godt.

Andreassen er også samstemt med Haugland om hva dette vil få å si for styringsrenten.

– Med tanke på Norges Bank, så har ikke dette noen materiell betydning for renteutsiktene. Dette er i tråd med det som sentralbanken har lagt til grunn.

Kan opprettholde inflasjonspresset

– Dette lå jo i kortene, etter en god oppgang i aksjemarkedet og en svak krone. Det var rom for å øke oljepengebruken noe, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.

– Nå er det mye penger som skal brukes over statsbudsjettet, og dette kombinert med reallønnsvekst kan bidra til å opprettholde inflasjonspresset fremover, sier hun.

Holvik minner om at bedrifter og tjenesteleverandører vil merke økte kostnader på lønninger, økte priser på innsatsfaktorer og på leie av lokaler.

– Disse prisene må de igjen velte over på kundene gjennom økte priser. Dette bidrar til å holde inflasjonspresset oppe, sier hun.

Selv om inflasjonen er på vei ned, så er det et stykke ned til målet, mener Holvik. Dette bidrar til en risiko for vedvarende prispress i norsk økonomi.

– Norges Bank har visst om at dette ville skje, men det trekker i retning av at rentekuttet trolig blir skjøvet ut til neste år. Det ser i hvert fall ut til å helle mot det.

– Nå er det mange milliarder som skal settes i aktivitet, og det vil skape ringvirkninger i form for prispress.

– Forskjellen er liten

– Det er det samme som i fjor høst, men så hadde fondet vokst mer en regjeringen ventet ved utgangen av året. Dermed øker også pengebruken, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til NTB.

Han viser til budsjettimpulsen, som gir et bilde av om bruken av oljepenger bidrar til å gi mer gass eller bremse opp i økonomien.

Hov påpeker at regjeringen ligger litt høyere enn hva Norges Bank har sett for seg.

– Det kan gå inn i rekken av argumenter for at rentekutt kan bli utsatt. Samtidig vil jeg ikke si det for sterkt. Forskjellen er liten, og vi vil gjerne se nærmere på hvordan Finansdepartementet har beregnet at oljepengebruken påvirker aktiviteten i norsk økonomi, sier Gonsholt Hov.

I et intervju med E24 tirsdag morgen forsvarer finansminister Trygve Slagsvold Vedum den økte pengebruken.

– Den er ansvarlig, sier Vedum til E24.

– Selv med store Ukraina-relaterte utgifter, så vil du se at pengebruken er godt under handlingsregelen. De Ukraina-relaterte utgiftene er på et stykke over 50 milliarder kroner, dere får det nøyaktige tallet senere i dag, sier han.


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *