Splittelsen

«Det er bra de drepte barna dine, din forræderhore» Det ble skreket til israelske Reuma Kedem under en demonstrasjon i Tel Aviv 18. mai. Så gikk de til fysisk angrep på ektemannen hennes, Gadi. De to mistet datteren, svigersønnen og sine tre barnebarn i kibbutzen Nir Oz under Hamas' terrorangrep mot Israel 7. oktober. Denne


Splittelsen

«Det er bra de drepte barna dine, din forræderhore»

Det ble skreket til israelske Reuma Kedem under en demonstrasjon i Tel Aviv 18. mai.

Så gikk de til fysisk angrep på ektemannen hennes, Gadi.


De to mistet datteren, svigersønnen og sine tre barnebarn i kibbutzen Nir Oz under Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober.


Denne mai-kvelden ble Kedem-ekteparet selv angrepet.

Av «sine egne».


Splittelsen


Publisert


– Det israelske samfunnet har vært splittet i mange år nå.

Det sier Midtøsten-direktør for organisasjonen International Commitees Organisation, Gershon Baskin, til Dagbladet.

Organisasjonen jobber i konfliktsoner med feilede fredsprosesser, og Baskin bor selv i et kjerneområde for dette: Jerusalem.

Store demonstrasjoner har blitt et vanlig syn i Israel.

I disse dager krever tusenvis av demonstranter at den israelske regjeringen må gjøre mer, inkludert å stoppe krigen, for å få frigitt gislene som holdes på Gazastripen.

De krever også at Netanyahu må stå til ansvar for etteretningsfeilen som gjorde at Hamas klarte å gjennomføre det største angrepet på Israel siden opprettelsen i 1948, og det mest dødelige siden holocaust.

Samtidig krever demonstrantene nyvalg og at opposisjonspolitikerne, som gikk inn i Netanyahus regjering for å skape enhet under krigen, nå forlater regjeringen, slik at Netanyahu mister flertallet.

Protestene foregår hovedsakelig i de største byene, Tel Aviv og Jerusalem, men også i mindre byer. Flere tar også sikte på å sperre hovedveier, og holdes ofte utenfor departementer, nasjonalforsamlingen Knesset, den israelske hærens hovedkontor, samt utenfor Netanyahus bolig og kontor.

STERKE INNTRYKK: Videoer viser unge sivile bli kidnappet og tatt som gisler, deriblant den 25 år gamle israelske studenten Noa Argamani. Video: Twitter. Reporter: Anabelle Bruun/Dagbladet TV
Vis mer

Det var i en slik demonstrasjon at ekteparet Kedem ble angrepet av høyreorienterte motdemonstranter.

Øyevitner forklarte til israelske medier at flere av motdemonstrantene holdt skilter med påskriften «Venstrevridde forrædere».

Mannen som gikk til angrep på ekteparet, angrep først Reuma. Da ektemannen kom henne til unnsetning, ble han selv angriperens mål.

Feiret angrepet

Flere videoer av angrepet ble spredd i sosiale medier. Reuma har selv forklart til Haaretz at politiet som var til stede ikke gjorde noe for å beskytte henne og mannen da de ble angrepet.

Først da det var for sent, grep politiet inn, hevder både hun og flere øyenvitner til israelske aviser.

KREVER AVTALE: Demonstranter har ukentlig demonstrasjoner som tar til orde for en avtale med Hamas slik at gislene blir frigitt. Foto: Marko Djurica / Reuters / NTB

KREVER AVTALE: Demonstranter har ukentlig demonstrasjoner som tar til orde for en avtale med Hamas slik at gislene blir frigitt. Foto: Marko Djurica / Reuters / NTB
Vis mer

Gadi Kedem ble påført synlige sår i hodet og ble fraktet til sykehus. To av angriperne ble pågrepet av politiet, men løslatt etter kort tid og uten avhør. Kedem selv, skal derimot ha blitt avhørt for å ha dyttet motdemonstrantene, ifølge flere israelske medier.

Den svært høyreorienterte og omstridte sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir, ble spurt om angrepet under et radiosendt intervju dagen etter.

– Da jeg så disse bildene, så må jeg si – og med all respekt og virkelig forsiktig, for jeg forstår hvordan det er når man har fått familien drept: Jeg så en mann som slo og dyttet til demonstranter på ytre høyre-side. Da må politiet behandle dem likt, sa han ifølge Haaretz.

REGJERINGSPARTNERE: Statsminister Benjamin Netanyahu og den svært ytterliggående sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir. Foto: Ohad Zwigenberg/ AP / NTB

REGJERINGSPARTNERE: Statsminister Benjamin Netanyahu og den svært ytterliggående sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir. Foto: Ohad Zwigenberg/ AP / NTB
Vis mer

Hendelsen har skapt sterke reaksjoner i Israel. Men videoen av Kedem som blir banket og sparket i hodet, ble også delt på sosiale medier av en av angriperne selv. På flere av disse kan man høre angriperne feire.

– Det er helt forferdelig, sier Baskin om hendelsen.

Han forteller om lignede hendelser han selv har vært vitne til. En mann som mistet et barn i Hamas’ angrep 7. oktober, har bodd i telt utenfor Knesset i Jerusalem i månedsvis. Han ber regjeringen med Netanyhau, som ofte før ble betegnet som «Mr. Security», gå av.

– Da jeg sto der, kjørte en bil forbi, sier Baskin.

– De rullet ned ruta og ropte at terroristene skulle ha drept ham også.

Titusenvis i gatene

Splittelsene nå, er ikke noe nytt, selv om de har endret seg.

Netanyahus høyreregjering består av en koalisjon ultranasjonalistiske og ultrareligiøse partier og blir ansett for å være den mest ytterliggående i landets historie.

Valget av den, og hva de har forsøkt å få til siden de kom til makten i desember 2022, skapte i fjor den aller største splittelsen i folket, med ni måneder med massive demonstrasjoner.

Statsminister Benjamin Netanyahu og hans regjering ville reformere rettsvesenet. Gjennom dette lovforslaget forsøkte regjeringspartiene blant annet å styrke sin egen makt over utnevnelse av dommere, samt å sikre seg rett til å overkjøre kjennelser i høyesterett.

Nasjonalforsamlingen banket gjennom første del av reformen i fjor sommer, men kort tid etter leverte en rekke opposisjonsgrupper inn klager på lovendringene.

Ikke nok med at hundretusenvis tok til ukentlige demonstrasjoner i månedsvis, men også flere innen israels militære nektet å møte opp til repitisjonsøvelser. De sluttet seg i stedet til demonstrasjonene.


Reformen ble av motstanderne beskrevet som «slutten på Israels demokrati».

Netanyahu, som er kjent for å i stor grad prioritere internasjonale medier over de nasjonale, sa i flere intervjuer at denne oppfattelsen bare var tull. Til amerikanske medier beskrev han selv lovtillegget som en «liten korreksjon» til et domstolssystem han mener er «aktivistisk».

Høyesterett startet behandlingen av reformen i september i fjor. Da konklusjonen kom i januar 2024, var landet midt i krigen, og protestene hadde stilnet.

Til CNN hadde Netanyahu tidligere nektet å svare på om han ville føye seg, dersom domstolen underkjente reformen.

Med et knapt flertall underkjente Israels øverste domstol den delen av reformen som begrenser domstolens tilsyn med landets regjering og ministre.

– Beslutningen fra høyesterett går imot folkets vilje om enhet, særlig i en krigstid, sa Netanyahu.

Men selv om reformen ble et nederlag for regjeringen, var den bare et symptom og en synliggjøring av splittelsen i den israelske befolkningen, forklarer Baskin.

TITUSENVIS: De største demonstrasjonene i fjor samlet opp mot 300 000 mennesker, ifølge israelske medier. Her går demonstranter den drøyt fem mil lange veien mellom Tel Aviv og Jerusalem i fjor sommer. Foto: Menahem Kahana / AFP / NTB

TITUSENVIS: De største demonstrasjonene i fjor samlet opp mot 300 000 mennesker, ifølge israelske medier. Her går demonstranter den drøyt fem mil lange veien mellom Tel Aviv og Jerusalem i fjor sommer. Foto: Menahem Kahana / AFP / NTB
Vis mer

«Bibi-isme»

Splittelsen i det israelske folket framstår like sammensatt som befolkningen selv.

Det er politiske skiller, men også sosioøkonomiske og kulturelle. Det er skiller mellom askenasier (på israelsk dagligtale jøder med europeisk bakgrunn) og sefardier (jøder med bakgrunn fra Midtøsten) og mellom religiøse og sekulære.

Selv innad i familier er det splittelser. Orit Pinhasov var en av motsanderne mot den juridiske reformen. Men ektemannen støttet reformen. Til slutt valgte hun å prioritere ekteskapet.

– Jeg går ikke lenger i demonstrasjonene. Ikke fordi jeg ikke er enig, men for å ta vare på mitt eget hjem. Jeg føler at jeg nå kjemper for hjemmet mitt, sa hun i fjor sommer til Times of Israel.

– Etter 7. oktober, så forsvant denne synlige splittelsen i flere måneder, men nå er den tilbake. Forsatt har ikke de store massene tatt til gatene, men jeg tror de vil gjøre det, sier Baskin til Dagbladet.

FORAN KNESSET: Demonstrasjonene blir gradvis større. Demonstrantene krever Netanyahus avgang og en avtale med Hamas. Her fra en demonstrasjon utenfor Knesset i Jerusalem 31. mars. Foto: Ilan Rosenberg / Reuters / NTB

FORAN KNESSET: Demonstrasjonene blir gradvis større. Demonstrantene krever Netanyahus avgang og en avtale med Hamas. Her fra en demonstrasjon utenfor Knesset i Jerusalem 31. mars. Foto: Ilan Rosenberg / Reuters / NTB
Vis mer

Sentralt i hele splittelsen står statsminister Benjamin Netanyahu, som flere i lang tid har sammenlignet med det fenomenet Donald Trump utgjør i USA.

I Israel omtales gjerne omfavnelsen av den lengstsittende statsministeren i Israel som «Bibi-isme», hvor Bibi er kallenavn for Benjamin.

Haaretz skiver følgende om fenomenet «Bibi-isme»: Du kan være en støttespiller av den jødiske terroristen Baruch Goldstein, du kan være kriminell, du kan være suksessrik, du kan være på utkanten av samfunnet. Dette har ingen betydning, så lenge du holder med Netanyahu.

Også Baskin påpeker det samme.

– Gjennom fire runder med valg, så klarte Netanyahu å sette til side alle andre spørsmål enn om man er med eller mot ham. Selv sin egen korrupsjonstiltale. Han har en svært lojal base bak seg, i tillegg til ytre høyre-fløy.

LENGSTSITTENDE: Korrupsjonstiltalte Benjamin Netanyahu er Israels lengstsittende statsminister. Blir Netanyahu gjenvalgt på nytt, sier Baskin til Dagbladet at han vil forlate landet. Foto: Ammar Awad/ Reuters / NTB

LENGSTSITTENDE: Korrupsjonstiltalte Benjamin Netanyahu er Israels lengstsittende statsminister. Blir Netanyahu gjenvalgt på nytt, sier Baskin til Dagbladet at han vil forlate landet. Foto: Ammar Awad/ Reuters / NTB
Vis mer

– Miljø av frykt

Netanyahu har i tida etter 7. oktober i fjor slitt hardt på målingene. Problemet, forklarer Baskin, at opposisjonen er svært fragmentert.

– Massene i Israel har etter krigen flyttet seg til høyre, ikke til sentrum, sier Baskin og viser til gjentatte meningsmålinger.

Skillelinjene i samfunnet er også endret siden 7. oktober. Ønsket om å prioritere å få frigitt gislene, går på tvers av politiske skillelinjer.

– Vi er ikke enige om strategien, og hva som er rett å gjøre. Men vi står alltid samlet i den styrken vi har sammen i dette, sa mødrene til to gisler som ble kidnappet under musikkfestivalen Supernova, ifølge Times of Israel.

Ifølge avisa har de to mødrene svært ulike bakgrunner og politisk tilhørighet.

Mange mener samtidig at å demonstrere mot en regjering midt under en krig, er problematisk: Man bør i stedet legge uenigheter til side og samle seg rundt flagget.

– Ytre venste-siden og sentrum, de sliter med å forstå hva de kan gjøre. Det er grupper innad i denne delen av velgerskaren som forstår argumentet om at Hamas må fjernes, andre mener at konflikten ikke kan løses militært, men at det må politikk til. Og selv om det igjen er snakk om en tostatsløsning, så tror ikke folket her på den løsningen lengre, sier Baskin.

21 prosent av Israels befolkning på nesten ti millioner, er israelske arabere – palestinere som ble igjen innenfor grensene da staten Israel ble opprettet.

På spørsmål om hvor synlige denne gruppen er i de pågående demonstrasjonene, svarer Baskin «musestille».

STILNET: En israelsk-arabisk kvinne demonstrerer mot oppkjøp av arabiske eiendommer i Jaffa ved Tel Aviv i 2021. I dag er denne gruppa israelere musestille, forklarer Baskin. Foto: Ariel Schalit / AP/ NTB

STILNET: En israelsk-arabisk kvinne demonstrerer mot oppkjøp av arabiske eiendommer i Jaffa ved Tel Aviv i 2021. I dag er denne gruppa israelere musestille, forklarer Baskin. Foto: Ariel Schalit / AP/ NTB
Vis mer

– Jeg vil si at nærmest alle er i mot krigen. Men det israelske politiet har vist en brutal framgangsmåte mot ytringer fra denne gruppa. Alt tolkes som en støtte til Hamas, selv om det bare går på å vise sympati med sivile i Gaza.

Dette har skapt et miljø av frykt i den palestinske befolkningen i Israel, forklarer han.

– Folk er veldig stille. Det var nylig en demonstrasjon mot krigen på Hebrew University i Jerusalem, og da ble en ung arabisk-israelsk jente arrestert. Jeg kunne sannsyligvis sagt det samme, uten å komme i samme problemer. Det er fullstendig antidemokratisk.

Har en klar rød linje

På spørsmål om hvor han tror landet beveger seg, og når denne spilttelsen vil ta slutt, er Baskin i tvil.

– Jeg tror det vil pågå så lenge vi har denne regjeringen. Men regjeringens fall kan bety så mangt. Det kan være at de ortodokse partiene trekker seg, som følge av en lovendring som gjør at de må i militæret. Men Ben-Gvir ligger svært godt på målingene for tida, kanskje han trekker seg for å benytte anledningen til å kaptalisere på dette.

SAMMENSTØT: Demonstrasjonene ender ofte i sammenstøt og politiet bruker vannkanoner for å splitte demonstrasjonene. Foto: Ariel Schalit / AP / NTB

SAMMENSTØT: Demonstrasjonene ender ofte i sammenstøt og politiet bruker vannkanoner for å splitte demonstrasjonene. Foto: Ariel Schalit / AP / NTB
Vis mer

Han sier han er blitt bedt av nær familie om å sette en klar rød linje, en punkt for seg selv: Når kan han ikke lenger bo i Israel?

– For meg har det blitt dersom Netanyhau blir gjenvalgt, eller om Ben-Gvir blir statsminister.


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *