Statsoppgjøret: Akademikerne og Unio går ut i streik

Lønnsoppgjøret 2024 Statsoppgjøret: Akademikerne og Unio går ut i streik Mens LO og YS ble enige på overtid fredag morgen, går Akademikerne og Unio ut i streik etter at meklingen med staten ikke førte frem. Ansatte i politiet, på universiteter og i departementer er blant de som går ut i streik. Illustrasjonsbilde. Foto: Heiko Junge


Statsoppgjøret: Akademikerne og Unio går ut i streik

Statsoppgjøret: Akademikerne og Unio går ut i streik

Mens LO og YS ble enige på overtid fredag morgen, går Akademikerne og Unio ut i streik etter at meklingen med staten ikke førte frem.

Publisert:

Akademikerne Stat og Unio Stat varsler at de nå går ut i streik, etter at meglingen ikke har ført frem.

Meglingsfristen i lønnsoppgjøret i staten gikk ut ved midnatt natt til fredag.

Akademikerne har varslet at 1.240 av deres medlemmer tas ut i streik. Fra mandag vil de trappe opp med ytterligere med 1.930 statsansatte.

– Akademikerne vil ikke akseptere en tariffavtale som er dårligere for våre medlemmer enn avtalen vi har i dag. Vi streiker for å beholde en avtale som sikrer at utdanning gir uttelling på lønnsslippen, sier leder av Akademikerne Stat Kari Tønnessen Nordli i en pressemelding.

Ansatte i politiet, på universiteter og i departementer er blant de som går ut i streik.

Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne Stat

Unio Stat skriver i en pressemelding at staten vil tvinge alle statsansatte over på en tariffavtale som Unio og Akademikerne ikke ønsker.

– Vi aksepterer ikke at staten overkjører våre medlemmer med tvang, sier Guro Lind, forhandlingsleder for Unio Stat.

Unio skriver at staten ikke har ønsket å komme kravet deres i møte.

– Denne avtalen ville gitt en dårligere løsning for Unios medlemmer enn i dag, og det var aldri aktuelt å godta statens forslag. Staten visste godt at Unio og Akademikerne aldri kunne akseptere en slik avtale. Staten og regjeringen har selv valgt streik, sier Lind.

LO og YS enige

LO og YS er enige med staten og unngår dermed streik, melder de i en pressemelding.

Egil André Aas, leder i LO Stat, legger ikke skjul på at meglingen har vært krevende.

– Dette har vært det vanskeligste oppgjøret i min tid som LO Stat-leder. Vi måtte ta noen tunge valg, men tilbakemeldingene fra medlemmer og tillitsvalgte før dette oppgjøret har vært at det viktigste er å komme tilbake til likelydende tariffavtaler, der forhandlinger skjer i samme rom, og alle statsansatte ivaretas, sier Aas i en pressemelding.

LO Stat skriver at de har kjempet lenge for likelydende avtaler i staten, og at de gikk inn i forhandlingene med stor tro på å få i havn en rettferdig avtale.

Jens B. Jahren, leder i YS Stat, sier også at meklingen har vært utfordrende.

– Vi har fått gjennomslag for viktige elementer fra våre krav. Lønnsrammen endte på 5,2 prosent, som skal fordeles mellom et sentralt tillegg på 25 prosent og et lokalt tillegg på 75 prosent, sier han i en pressemelding.

Riksmekler Mats Ruland.

Uenighet om én eller to hovedtariffavtaler

Det er fagforeningene Akademikerne Stat, Unio Stat, LO Stat og YS Stat som forhandler med staten i dette oppgjøret. Lønnsoppgjøret i staten omfatter rundt 165.000 ansatte.

Det ble brudd i forhandlingene mellom partene i slutten av april.

Økt kjøpekraftØkt kjøpekraftØkt kjøpekraft, også kalt reallønnsvekst, betyr at lønnsøkningene er høyere enn prisveksten. Hvis det skjer får man mer å rutte med. har vært det klare kravet fra arbeidstakersiden i årets lønnsforhandlinger. I tillegg har det vært uenighet om det skal være en felles eller to ulike hovedtariffavtaler i staten. Akademikerne og Unio har ønsket å fortsette med to avtaler.

For staten har det vært avgjørende å få til én avtale og en ramme i tråd med frontfaget.

Det viktige frontfagsoppgjøretfrontfagsoppgjøretI Norge skjer lønnsoppgjøret i konkurranseutsatt industri først, og dette legger grunnlaget for de videre oppgjørene. Tanken er at eksportindustrien over tid ikke skal tape konkurranseevne mot utlandet. landet på en ramme på 5,2 prosent i år. Mange oppgjør har i ettertid kommet inn i tråd med denne rammen.

– For oss handler det om lik lønn for likt arbeid, uansett hvor du er organisert. Ulike avtaler kan bidra til økte forskjeller og det kan jeg ikke forsvare. Ansatte i samme virksomhet, med de samme oppgavene, skal ikke ha ulike lønns- og arbeidsvilkår. Derfor har vi stått på kravet om én avtale, og at alle ansatte skal være sikret en lønnsøkning, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

– I ei tid med prisstiging og høye renter, må vi sørge for at folk får bedre råd. Derfor har vi gitt et godt økonomisk tilbud, helt i tråd med frontfaget. Dette har dessverre Akademikerne og Unio takket nei til. Vi har strukket oss langt for å komme til enighet, men de har ikke vært villig til å komme oss i møte, fortsetter Tung.

 Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Politi, universiteter og departementer

Totalt har fagforeningene varslet at 2.678 ansatte i første omgang vil bli tatt ut i streik fredag om man ikke blir enige.

Akademikernes uttak på 1.240 medlemmer nå og 1.930 fra mandag inkluderer ansatte i flere departementer, samt Kripos, Oslo politidistrikt, Mattilsynet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Arbeidstilsynet og Statens jernbanetilsyn.

Unio har i første omgang varslet et mindre, forberedende streikeuttak på 21 medlemmer fra fredag, men har siden varslet en betydelig opptrapping på 1.594 medlemmer fra mandag 27. mai. Disse er hovedsakelig medlemmer fra politiet og universitets- og høyskolesektoren.

Ansatte i staten går sjelden ut i streik i forbindelse med lønnsoppgjøret. Kun i 1984 og 2012 har det tidligere oppstått en slik konflikt, skriver FriFagbevegelse.

To avtaler

Hvor mange hovedtariffavtaler det skal være i staten har vært et viktig stridstema.

Akademikerne har hatt en egen avtale siden 2016. I 2022 sluttet også Unio seg til denne, og brøt ut av samarbeidet med LO og YS. Dermed har det vært to jevnstore hovedtariffavtaler i staten.

Både staten, LO og YS vil derimot at man skal ha én felles avtale. Akademikerne varslet tidlig at de var villige til å streike for å beholde sin avtalemodell, og både Unio og Akademikerne trakk frem uenigheten rundt én eller to avtaler da det ble brudd tidligere i vår.

Avtalen til Unio og Akademikerne innebærer blant annet at alle lønnstillegg skal fordeles lokalt ved den enkelte virksomheten.


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *