Tror flere enn Bærum vil ha strømkabel: – Et kjempedårlig signal

Tror flere enn Bærum vil ha strømkabel: – Et kjempedårlig signal Vil andre godta luftlinjer etter at Oslo og Bærum fikk ja til strømkabel? – Blir et mareritt å få avgjort kraftledninger fremover, sier Terje Halleland (Frp). Nylig dro energiminister Terje Aasland (Ap) til Bærum med en gladnyhet om at en ny kraftlinje mellom Hamang


Tror flere enn Bærum vil ha strømkabel: – Et kjempedårlig signal

Tror flere enn Bærum vil ha strømkabel: – Et kjempedårlig signal

Vil andre godta luftlinjer etter at Oslo og Bærum fikk ja til strømkabel? – Blir et mareritt å få avgjort kraftledninger fremover, sier Terje Halleland (Frp).

Publisert: Publisert:

Både Frp og Rødt tror kravene om jord- og sjøkabler på ulike kraftforbindelser kan bli sterkere fremover.

Årsaken er at regjeringen sa ja til å legge jordkabel og tunnel mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo.

Stortingsrepresentanter fra både Frp og Rødt har stilt spørsmål til regjeringen om saken.

– Det blir et mareritt å få avgjort kraftledninger fremover. Nå kommer alle til å forvente at de får lagt kabler enten i sjø eller jord, og at regningen blir tatt av strømforbrukerne, sier Terje Halleland (Frp) til E24.

Jord- og sjøkabler kan koste flere milliarder kroner mer enn luftlinjer. Det er nettkundene som deler på regningen for utbygging av kraftnettet.

Halleland er bekymret for signaleffekten av vedtaket i Bærum.

– Jeg syns det er et kjempedårlig signal. Det vil gi oss en kjempeutfordring, sier Halleland.

Stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp) sitter i energi- og miljøkomiteen.

Frykter kostnadsøkninger

I tillegg til de økonomisk verdiene for folks eiendommer i Oslo og Bærum, så kan mange kraftlinjer også gå ut over lokale naturverdier.

Halleland frykter for kostnadene hvis alle nå skal ha kabler slik som Oslo og Bærum.

– Mange peker på tilfellet Bærum og ønsker seg dyre kabelløsninger. Dette kan føre til at kostnadene for å bygge kraftlinjer i Norge kan stige med titalls milliarder, sier han.

Sofie Marhaug (R) mener at vedtaket i Oslo-området gjør det vanskelig å se bort fra andres krav om kabler.

– Jeg er for å legge jordkabler på vestkanten. Men da bør man også kunne åpne for det på Vestlandet, sier Marhaug til E24.

Andre nestleder Sofie Marhaug (R) i Stortingets energi- og miljøkomité.

– Hva kan bli konsekvensene av dette tror du?

– Alle steder jeg besøker, som Etne, Kvinnherad og Alver, så bruker lokalpolitikerne jordkabelen i Bærum som argument for å gjøre det samme i deres nærområder. Dette betyr at det går an å politisk endre det som er hovedregelen, og at det ikke er hugget i sten at man skal bruke luftlinjer, sier Marhaug.

Hun ønsker at staten tar hensyn også til naturverdier når det skal bygges kraftlinjer, og ikke bare de økonomiske verdiene av eiendommer i hovedstadsområdet.

– Her har Oslo Vest og Bærum kranglet seg til en endring. Da kan man ikke avfeie andres motstand mot luftlinjer. Det er gode argumenter mot luftlinjer mange steder, sier hun.

Derfor fikk Oslo og Bærum kabel

«I saken om Hamang-Bærum-Smestad har jeg lagt stor vekt på at ledningen vil gå igjennom ett av Norges tettest bebygde områder, og at det i praksis ikke finnes andre løsninger enn kabel i bakken for å avbøte nærføringsulempene», skrev Aasland nylig i et svar til Halleland.

Jordkabelen i Bærum reduserer ulempene for svært mange mennesker, frigjør knappe arealer og gir utviklingsmuligheter for skoler, sykehus og næringsliv. En ledning vil påvirke lokalmiljøet i lang tid, påpekte statsråden.

«På tross av at kabling medfører merkostnader sammenlignet med luftledning mener jeg derfor ut fra en helhetsvurdering at dette er den beste løsningen i denne saken», skrev Aasland.

Regjeringen har sagt at kabelen i Bærum og Oslos vestkant skal være et unntak: Fortsatt skal nye kraftlinjer som hovedregel bygges som luftledninger.

Les også

Skroter «monstermaster» mellom Bærum og Oslo

Nei til kabel på Vestlandet

Regjeringen sier vanligvis nei til kabel. I fjor høst ga den grønt lys til den 88 kilometer lange luftledningen mellom Blåfalli og Gismarvik, til rundt to milliarder.

Etne kommune, Statsforvalteren i Rogaland, Vestland fylkesting og Forum for jord- og sjøkabel ville utrede bruk av sjøkabel. Statnett har oppgitt at dette er mulig, men blir «betydelig dyrere» enn en luftledning.

Det ble luftlinje, selv om dette får betydelig påvirkning på landskapet.

«Ledningen blir godt synlig i landskapet og kan påvirke opplevelsen av kultur- og naturmiljø, landskap, jordbruk og friluftsliv/reiseliv. Ledningen vil også være negativ for naturmangfold, naboer og andre allmenne interesser», skrev regjeringen i sin avgjørelse.

Vil vurdere kabel flere steder

Rødt ønsker også en vurdering av kabelløsninger på kraftlinjen Samnanger-Kollsnes, som er under planlegging.

Partiet ønsker slike vurderinger på strekninger også i nord, selv om kabelutbygginger kan øke kostnadene for utbyggingene, og dermed gi nettkundene en større regning.

– Det er tilsvarende utfordringer knyttet til kraftforsyningen til elektrifiseringen av Melkøya. Der bør det også reises en diskusjon rundt en eventuell jord- og sjøkabel, for å ta hensyn til reinbeiteinteresser, sier Marhaug.

– Det er ofte dyrere og vanskeligere med jord- og sjøkabel, men jeg mener at vi må utrede det fordi vi også har en naturkrise. Nå har vi annen kunnskap enn før, og dette er viktig også av hensyn til lokaldemokratiet, sier hun.

Les også

Ja til ny milliard-kraftlinje på Vestlandet

Les også

38 meter høye kraftmaster fra Bærum til Oslo: Mener kabel blir for dyrt


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *