Vannkraft i vernede vassdrag: «Bør kunne vurderes i enkelte tilfeller»

Vannkraft i vernede vassdrag: «Bør kunne vurderes i enkelte tilfeller» Regjeringen varsler flere grep for å motvirke flom og skred. Blant annet kan den i sjeldne tilfeller åpne for vannkraft i vernede vassdrag, som tiltak mot flom. Dette bildet er fra en campingplass ved Hamar etter ekstremværet Hans i august i fjor. Foto: Ole Berg-Rusten


Vannkraft i vernede vassdrag: «Bør kunne vurderes i enkelte tilfeller»

Vannkraft i vernede vassdrag: «Bør kunne vurderes i enkelte tilfeller»

Regjeringen varsler flere grep for å motvirke flom og skred. Blant annet kan den i sjeldne tilfeller åpne for vannkraft i vernede vassdrag, som tiltak mot flom.

Publisert:

Det kommer frem i en melding fra Energidepartementet.

Regjeringen varsler flere grep i en stortingsmelding om flom og skred som statsråd Terje Aasland (Ap) legger frem fredag.

Han foreslår blant annet at kravet til kommunenes finansiering av forebygging av flom og skred skal reduseres fra 20 prosent til 10 prosent.

– Styrket forebygging vil kunne spare samfunnet for store kostnader, sier Aasland.

– For å lette byrden for kommunene vil den kommunale finansieringsdelen for sikring bli redusert fra 20 til 10 prosent, sier han.

Flere enn 300.000 nordmenn bor ifølge regjeringen i områder som er utsatt for flom og skred.

Les også

Åpner for kraftverk i vernede vassdrag: – Det verst mulige utfallet

Åpner for vannkraft i vernede vassdrag

I stortingsmeldingen åpner regjeringen for at det i noen tilfeller kan bygges vannkraft i vernede vassdrag. Det gjelder bare der hvor det er nødvendig for å dempe flom.

– Vi ser at vannkraftregulering mange steder er viktig for å dempe flom. Dette så vi blant annet under ekstremværet Hans. Regjeringen vil fremover legge mer vekt på flomdemping i behandlingen av ny vannkraft, sier Aasland.

«I vernede vassdrag er det et avgrenset potensial for utbygging som gir vesentlig flomdemping, men dette bør kunne vurderes i enkelte tilfeller», skriver regjeringen i en pressemelding.

«Der andre flomdempende tiltak ikke er tilstrekkelig vil regjeringa at kraftutbygging i vernede vassdrag skal kunne vurderes hvis det er vesentlig potensial for flomdemping og verneverdiene ikke vil bli påvirket nevneverdig», skriver regjeringen.

I stortingsmeldingen peker regjeringen på tre vassdrag hvor det har vært vurdert vannkraft som flomtiltak: Flåmselvi, Opovassdraget og Vossovassdraget. Det er imidlertid ikke gjennomført slike tiltak i disse elvene, og Stortinget må samtykke til dette i alle utbygginger på over én megawatt i vernede vassdrag.

NVE-sjef Kjetil Lund har tidligere omtalt vannkraft i vernede vassdrag som et blindspor, men har åpnet for et og annet tiltak der flomsikringstiltak er knyttet til vannkraft.

– Men det blir neppe mye kraft av det, sa Lund til E24 i 2022.

Energiminister Terje Aasland (Ap).

390 vassdrag er vernet

Da Aasland var leder for Stortingets energi- og miljøkomité åpnet han for å vurdere kraftutbygginger i vernede vassdrag for å sikre at Norge har nok strøm til økt industrisatsing og elektrifisering.

Dette fikk støtte fra Høyre og fagforeningen Styrke (før Industri Energi), mens MDG, Rødt og Naturvernforbundet var uenige.

Ifølge NVE er 390 norske vassdrag vernet. Dette er noen av dem:

  • Gaula og Øvre Glomma i Trøndelag
  • Sjoa og Etna i Innlandet
  • Rauda og Skjerva i Vestfold og Telemark
  • Bjerkreimsvassdraget og Espedalselva i Rogaland
  • Søgneelva og Lona i Agder
  • Dingja, Flåmselvi, Gaularvassdraget og Nausta i Vestland
  • Store Tverråga og Vefsna i Nordland
  • Tana, Grense Jakobselv og Alta-Kautokeinovassdraget (utenom Altautbyggingen) i Troms og Finnmark

Les også

NVE-sjefen om kraft fra vernede vassdrag: – Et blindspor

Vurderer gebyr mot overvann

Regjeringen vil også hindre overvann. Når det er mye nedbør kan avløpsrør og annen infrastruktur fort oversvømmes, og det samler seg opp mye vann på steder hvor man ikke ønsker det.

«Klimafremskrivningene viser at episoder med kraftig nedbør vil øke i intensitet og frekvens i alle deler av landet. Ukontrollert overvann kan forårsake materielle skader på bygninger og infrastruktur og føre til tap av store verdier», skriver departementet.

Regjeringen vil derfor forbedre kunnskapsgrunnlaget om avrenning i urbane områder, og vil vurdere hvordan man bedre kan få kartlagt overvannsanlegg, kulverter og lukkede bekker.

Regjeringen vil også vurdere fordeler og ulemper ved et eventuelt gebyr for overvann.

Forsikringsutbetalinger knyttet til overvannsskader.

Les også

Åpner for kraft fra vernede vassdrag: – Vi trenger mer strøm


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *