Varsler offentlig utredning om kjernekraft

Kampen om kraften Varsler offentlig utredning om kjernekraft Regjeringen vil vurdere hvordan kjernekraft kan passe inn i det norske kraftsystemet. – Klokt å bidra med kunnskap, sier energiministeren. Energiminister Terje Aasland (Ap) varsler en offentlig utredning om kjernekraft, for å finne ut om dette er en god løsning for det norske kraftsystemet. Flere har etterlyst


Varsler offentlig utredning om kjernekraft

Varsler offentlig utredning om kjernekraft

Regjeringen vil vurdere hvordan kjernekraft kan passe inn i det norske kraftsystemet. – Klokt å bidra med kunnskap, sier energiministeren.

Publisert:

Energidepartementet varsler en offentlig utredning (NOU) om kjernekraft, etter at flere har kommet med forslag om det.

– Det har vært et sterkt engasjement for å få på plass et kunnskapsgrunnlag, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til E24.

I det siste har både folk i Arbeiderpartiets egen stortingsgruppe og i regjeringsfraksjonen i energi- og miljøkomiteen etterlyst en slik utredning, påpeker statsråden.

– Jeg går ut fra de fleste partier ser det samme engasjementet nå. Da tror jeg det er klokt å bidra med kunnskap, slik at debatten kan handle om realiteter og ikke omtrentligheter, sier han.

Den nylig avgåtte lederen i energi- og miljøkomiteen Marianne Sivertsen Næss (Ap) tok nylig til orde for en slik utredning. Hun ville vite mer om kostnadene for kjernekraft og utfordringene med lagring av radioaktivt avfall.

Så sent som nå i helgen sa Høyre til E24 at partiet vil gjenta sitt forslag om å utrede kjernekraft.

– Vi har konkludert med at vi ønsker å sette i gang en offentlig utredning om kjernekraft. Vi ønsker å få belyst alle sider ved kjernekraft, sier Aasland.

– Kan det være en fordel for Norge om 15–20 år? Har vi behov for det? Det blir også viktig å få belyst den sikkerhetspolitiske og geopolitiske situasjonen, avfallsproblematikken og utsikten for de ulike teknologiene, som fisjon og fusjon. Jeg tror det er viktig med en NOU for å få inn nødvendig kunnskap, sier han.

Les også

Vil foreslå kjernekraft-utredning igjen: – Stiller oss positive

– Fortjener noe tid

Aasland antyder at det kan ta ett til to år å få gjennomført utredningen, og at mellom fire og syv eksperter kan bli oppnevnt til utvalget som skal lage utredningen.

– Nå håper jeg at vi kan avklare mandat og sammensetning så raskt som mulig. Det jobbes det allerede med, sier han.

– Det er noe tid siden vi tok beslutningen om at vi ønsker en NOU. Men dette er et krevende arbeid opp mot det energisystemet vi også har, som vi trenger svar på. Så det vil jo være en offentlig utredning som jeg mener fortjener noe tid.

– Vil det bli dyrt?

– Det vil koste noe. En NOU koster vel kanskje normalt 4–5 millioner kroner. Dette er litt mer krevende arbeid enn det som er ordinært fra dette departementet. Det vil kanskje kreve en del kompetanse også fra utlandet. Så det kan bli noe dyrere enn det, kanskje, sier Aasland.

Dette er en illustrasjon fra Hitachi av et mulig kjernekraftverk med SMR – små, modulære reaktorer.

Les på E24+

Kjernekraft, halleluja!

Sender kjernekraft på høring

Samtidig sender regjeringen nå på høring en melding fra Norsk Kjernekraft. Selskapet ønsker å bygge kjernekraftverk i Taftøy næringspark mellom kommunene Aure i Møre og Romsdal og Heim i Trøndelag.

– Det er viktig å få en bred høring om den, sånn at vi får sett på alle nyanser i dette, sier Aasland.

Norsk Kjernekraft planlegger et anlegg på 1.500 megawatt som skal kunne produsere inntil 12,5 terawattimer (TWh) årlig. Det tilsvarer om lag åtte prosent av Norges samlede kraftproduksjon. Det er uklart hva dette vil koste. Det er også uvisst hvor og hvordan kjerneavfallet skal lagres.

– Har du vurdert realismen i kjernekraftverket i Aure og Heim?

– Jeg vil ikke forskuttere realismen. Men jeg ser at det er klart det er utfordringer knyttet til å fase inn 1.500 megawatt kjernekraft, både med på tanke på kompetanse, sikkerhet, energi og politiske situasjoner. Dette vil vi få bedre svar på gjennom høringen, sier Aasland.

Høringsfristen på seks måneder er lenger enn normalt, og settes til 21. november 2024.

Slik illustrerer Rolls-Royce et mulig kjernekraftverk med små, modulære reaktorer. Flere leverandører jobber med slike mindre reaktorer, som de mener skal kunne bli billigere enn dagens større kjernekraftverk.

Les også

Ap-topp vil utrede kjernekraft

– Veldig gledelig

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H) er fornøyd med at det kommer en utredning.

– Det er veldig gledelig at regjeringen ser fornuften i Høyres forslag. Det var et godt forslag i utgangspunktet i fjor, og det er prisverdig at de også kan snu etter å ha fått tenkt seg om, sier Thorheim til E24.

– Jeg tror vi trenger en slik utredning, slik at både folk flest og politikere får et godt utgangspunkt for å vurdere utfordringene og mulighetene for kjernekraft i Norge, sier han.

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H).

– Kan fremstå som en enkel løsning

Aasland tror kunnskap kan bidra til en bedre debatt rundt kjernekraft og andre kraftformer.

– Dette kan fremstå som en enkel løsning på et komplisert spørsmål. Men vi ser ofte at når vi nærmer oss realitetene og ser konsekvensene, ja så begynner motforestillingene å komme. Da snakker vi om det radioaktive avfallet, den geopolitiske situasjonen og sikkerhetsbildet knyttet til det å ha kjernekraft, sier han.

– Jeg ønsker å få belyst om kjernekraft passer i det norske systemet. Det som er så veldig bra med Norge er jo at effektkapasiteten i vannkraften passer som hånd i hanske med uregulerbart vind- og solkraft. Det er jo først og fremst det de mangler, de landene som går for kjernekraft, sier Aasland.

– Du har vært veldig skeptisk til kjernekraft tidligere og sagt at det ikke er noe som er aktuelt for Norge nå. Tror du at denne utredningen kan forandre det?

– Nei, jeg tror ikke utredningen kommer til å forandre det. Hadde kjernekraft vært en del av løsningen nå, for eksempel for videre industriutvikling i Norge, så hadde jo også industrien vært opptatt av utvikling av kjernekraft. Men kjernekraft er jo ikke noe som nevnes fra industrihold i Norge, sier Aasland.

Han avviser imidlertid at han vil legge politiske føringer om at svaret på utredningen skal bli at kjernekraft ikke passer inn i det norske systemet.

– Nei, nei. Dette er en utredning som skal vise hvordan dette slår ut i systemet vårt. Og selvfølgelig svare ut muligheter og utfordringer knyttet til det. Og det er ingen tvil om det er en del heftelser knyttet til kjernekraft. Og så får jo utredningen vise oss om fordelene er større enn ulempene. Og om vi faktisk trenger det, sier han.

Les også

KrF foreslår kjernekraft-utvalg

Tror regelverk vil ta tid

Norge har tidligere brukt mange år på å utvikle regler og rammeverk for kraftproduksjon. For eksempel ble Havenergilova lagt frem i 2009, men det var først i 2024 at den første havvindauksjonen ble avholdt.

– Kan du klare på noen få år å lage et rammeverk for kjernekraft, når det tok 15 år å lage rammeverket for havvind?

– Jeg tror ikke man trenger 10 år på å utvikle regelverket. Men for å fullføre en konsesjonsprosess på et helt nytt område i Norge, det tror jeg man trenger noe tid på, sier energiministeren.

Kristelig Folkeparti foreslo nylig at det bør settes ned et utvalg for å forberede regelverket på eventuell fremtidig utbygging av kjernekraft i Norge.

Aasland ser behov for avklaringer rundt kjernekraften, blant annet når det gjelder beredskap og helsespørsmål. Men han vil ikke begynne å utvikle regelverket før han vet mer om behovet for kjernekraft.

– Det tror jeg er uklokt.

Les på E24+

Oversikt: Disse kommunene vurderer kjernekraft


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *