Venter sabotasje-opptrapping: – Tar økt risiko

Venter sabotasje-opptrapping: - Tar økt risiko Europeiske sikkerhetstjenester er i høyberedskap etter en rekke mystiske hendelser, som Russland anklages for å stå bak. TRAPPER OPP I EUROPA: Vladimir Putins etterretningstjenester skal ha trappet opp virksomheten i Nato-land. Foto: Alexander Kazakov via AFP / NTB Vis mer Madeleine Hatlo Publisert søndag 02. juni 2024 - 06:06


Venter sabotasje-opptrapping: – Tar økt risiko

Venter sabotasje-opptrapping: – Tar økt risiko

Europeiske sikkerhetstjenester er i høyberedskap etter en rekke mystiske hendelser, som Russland anklages for å stå bak.

TRAPPER OPP I EUROPA: Vladimir Putins etterretningstjenester skal ha trappet opp virksomheten i Nato-land. Foto: Alexander Kazakov via AFP / NTB
Vis mer


Publisert


Alarmen gikk i starten av mai. Da ble det påstått at Russland planla bombeangrep, brannstiftelser og skadeverk på europeisk infrastruktur.

Flere konkrete hendelser i flere europeiske land etterforskes nå med nettopp dét som hovedteori.

– Det er jo indikasjoner på sabotasje her. Russland ser seg i krig med Nato, og tar økt risiko for å utføre slike handlinger, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole (FHS).

Han tror at virksomheten vil trappes ytteligere opp den neste tida, som svar på at flere Nato-land nå åpner for at Ukraina kan bruke deres donerte våpen til angrep på russisk territorium.

Flere saker etterforskes

Her hjemme har PST nylig avdekket at russiske etterretningsagenter opererer på Vestlandet og skjerpet sin vurdering av sabotasjetrusselen mot aktører involvert i norske våpenleveranser til Ukraina.

Sikkerhetstjenesten ønsket da ikke å svare på om det jobbes med konkrete saker, men viste til at det i flere land er pågrepet personer som mistenkes for å ha deltatt i forberedelser til slik sabotasje.

I Storbritannia er fem personer tiltalt for medvirkning til et brannattentat mot et ukrainsk-tilknyttet næringslokale i London i mars. Mannen som anklages for å ha planlagt brannen hevdes å være tilknyttet den russiske leiesoldatgruppa Wagner.

I Polen er ni personer siktet for å være en del av et russisk spionasjenettverk og for å ha drevet sabotasje. Polens statsminister Donald Tusk har opplyst at de er anklaget for blant annet vold og ildpåsettelse – etter hendelser som gjelder Polen, Litauen, Latvia og muligens Sverige.

Blant hendelsene er forsøk på brannstiftelse ved en malingsfabrikk i Wroclaw og ved et IKEA-varehus i Vilnius. Det undersøkes om nettverket også kan kobles til den voldsomme kjøpesenterbrannen i Warszawa i midten av mai.

En voldsom brann har søndag morgen herjet på et kjøpesenter i Polens hovedstad Warszawa. Ifølge politiet er ingen personer skadd. Video: Wawa News 24 / X
Vis mer

I Sverige etterforskes flere togavsporinger på Malmbanan, som går mellom norske Narvik og svenske Kiruna, som mulig sabotasje.

Ber publikum være på vakt

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg tok opp sabotasje-mistankene i sin tale før EUs forsvarsministermøte tidligere denne uka.

– Dette er selvsagt pågående juridiske prosesser, men det jeg kan si, er at vi har sett økt russisk etterretningsaktivitet i hele alliansen. Derfor har vi styrket vår årvåkenhet, sa Stoltenberg.

Fra møtet meldte The Guardian om bekymring hos sikkerhetskilder fra flere land. En ikke navngitt statsråd oppga å være dypt bekymret for fysisk sabotasje «organisert, finansiert og utført av russiske stedfortredere».

– Ja, vi er sårbare. Det tror jeg at vi alle er, konstaterte Nederlands forsvarsminister, Kajsa Ollongren, under møtet.

Etterretningslærer Tom Røseth mener det er viktig å øke bevisstheten om sabotasjevirksomhet også blant publikum.

– Sivilbefolkningens årvåkenhet er veldig viktig for å håndtere slike trusler, sier han.

– Kan det ikke tenkes at vi da begynner å se spøkelser på høylys dag?

– Jo, det er sannsynlig at vi overreagerer, men jeg tror det er sunt å overreagere nå, før man etter hvert kommer til en mer normalisert situasjon, sier Røseth.

FORSKER: Tom Røseth er hovedlærer i etterretning og leder Ukraina-programmet ved Forsvarets høgskole. Foto: FHS

FORSKER: Tom Røseth er hovedlærer i etterretning og leder Ukraina-programmet ved Forsvarets høgskole. Foto: FHS
Vis mer

– Trenger ikke være sammenheng

Bekymringene for russisk sabotasje er i tråd med PSTs trusselvurdering.

Der heter det at «Russland kan se seg tjent med å gjennomføre fysiske eller digitale sabotasjeaksjoner» – også mot Norge.

Sikkerhetstjenesten mener at sannsynligheten for russisk sabotasje henger sammen med situasjonen på bakken i Ukraina, der den øker etter hvor presset situasjonen oppleves.

– Det trenger ikke være en sammenheng der, sier Røseth.

Han tror heller at den russiske oppfatningen av Vestens involvering spiller inn. Natos uttalte holdning er at alliansen ikke er part i krigen, mens den motsatte holdningen råder i Kreml.

– De føler at de har full rett til å utføre sabotasje, og det gjør de for å skape frykt, påvirke opinionen og svekke tilliten til myndighetene i disse landene – med et overordnet mål om å svekke støtten til Ukraina.

Slike aksjoner mistenkes nå i økende grad å bli utført av personer rekruttert gjennom sosiale medier mot betaling, uten øvrig tilknytning til russiske etterretningstjenester.

– Hvordan påvirker det muligheten til å avdekke statlig involvering?

– Når man opererer på krypterte plattformer blir det svært vanskelig, sier Røseth.


Krigen i Ukraina


0 kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *